FRA FRAGMENTERT SYNSING TIL REFLEKTERT DIALOG

28. oktober arrangerte Nettverk for organisasjonsforskning i Norge en samling eller "årsmøte" for organisasjonsforskere i Norge. Nærmere 80 deltagere fra institusjoner fra alle deler av landet deltok på arrangementet som fant sted på Hotell Terminus. I tilknytning til "årsmøtet" til NEON ble det dessuten arrangert et PhD kurs med tittelen "Ledelse og organisering i kunnskapsorganisasjoner. Hvordan ”virker” statlige reformer?". Til dette PhD kurset hadde det meldt seg 50 interesserte hvorav 25 ble akseptert. NEON-dagen var oppdelt i en plenumsdel før lunch og parallelle sesjoner etter lunch. En viktig målsetning for dagen var å forberede EGOS konferansen 2006 som skal finne sted i Bergen. Dessuten ble dagen brukt til å presentere og diskutere bidrag til boken "Organisasjonsforskning på norsk". Foruten å være et tiltak for faglig utveksling av forskning, var opplegget for dagen rettet inn mot felles nasjonal identitetsbygging blant organisasjonsforskere i Norge. Gitt det fragmenterte utgangspunktet, der forskere innen "disiplinen" i Norge ofte heller har hatt kontakt med utenlandske miljøer enn med hverandre, svarte denne innretningen på et latent behov blant organisasjonsforskere i det ganske land. Den gode stemningen og de mange uformelle samtalene under NEON-dagen tyder i hvert fall på at dette arrangementet traff mål.
 

Under åpningstalen, redegjorde Haldor Byrkjeflot for dannelsen av NEON. Det ene elementet han nevnte var en artikkel av Børre Nylehn om organisasjonsforskningens stilling i Norge. Denne artikkelen pekte på at organisasjonsfaget i Norge er både svakt og sterkt. Det er svakt fordi det er fragmentert faglig og det er lite som binder de ulike miljøene i Norge sammen. Samtidig er det imidlertid sterkt ved at det har et avgrenset studieobjekt –organisasjoner og organisering. Faget blir dessuten stadig mer utbredt. Det andre elementet Byrkjeflot nevnte som har aktualisert en organisering av organisasjonsforskerne i Norge er at EGOS konferansen 2006 ble lagt til Bergen.

Byrkjeflot sa videre at den store interessen for NEON viser at dette nettverket har svart på et behov. Dette vises gjennom at NEON har fått over 200 medlemmer, derav ca. 80 PhD studenter. Påmeldingen til PhD kurset, der halvparten ikke fikk plass, reflekterer også interessen for NEON. NEON har blitt en møteplass. En sammenligning av fjorårets tilstandsrapport med årets viser at det har skjedd en utvikling fra en tilstand av "fragmentert synsing" – en oppfatning av at det ikke fantes noe felles miljø i Norge – til en tilstand av "reflektert dialog" der en har blitt klar over hverandre og har begynt å kommunisere. Byrkjeflot påpekte at nettverket i stor grad baserer seg på egeninnsats. Hva nettverket skal bli i fortsettelsen avhenger av medlemmenes innsats og ønsker. NEON og EGOS 2006 i Bergen gir en mulighet for en videreutvikling av norsk organisasjonsforskning. Byrkjeflot oppfordret organisasjonsforskningsmiljøene til å komme med forslag til gruppeledere og temaer til EGOS i Bergen 2006 der hovedtemaet er "the organizing society". Fristen for temagrupper er 10.1. 2005 og fristen for abstracts til Berlin i 2005 er 6.1. 2005.
 

Kjell Arne Røvik innledet sitt innlegg med å påpeke at fra begynnelsen av 1980-tallet har det skjedd en dramatisk økning i tilbudet av ideer om organisasjonsoppskrifter. Han stilte deretter spørsmålet om hva som kan forklare denne økningen. En forklaring som har vært lansert er at vi har opplevd en økt produksjon av organisasjonsideer. Det har skjedd en økning på tilbudssiden. Selv om denne forklaringen kan ha noe for seg, la Røvik mest vekt på en alternativ forklaring. Vi har opplevd vekst på etterspørselssiden. Det har utviklet seg en oppfatning om at formelle organisasjoner har felles trekk og felles problemer. Fokus for Røviks innlegg var organisasjonsforskernes bidrag til forestillingen om formelle organisasjoner. I den forbindelse gikk Røvik inn på organisasjonsteorien og dens opprinnelse. Organisasjonsteorien som disiplin bidrar til å konstruere sitt eget forskningsobjekt i motsetning til for eksempel biologer. Han pekte på at organisasjonsfaget ble utviklet som eget fag i USA på 1950-tallet. Organisasjonsforskningens utfordringer framsto som stadig tydeligere i denne perioden, for eksempel å avdekke forklaringer av hva som bestemmer formell struktur. Mens de empiriske studiene har basis i spesifikke organisasjoner, har en hevdet at resultatene har allmenn gyldighet for formelle organisasjoner. I det norske feltet, har organisasjonsteorien blitt etablert som eget felt. I stedet for å få kunnskap om spesifikke virksomheter, har kandidater i økende grad fått trening i å analysere formelle organisasjoner på en abstrakt måte. Røvik pekte videre på at organisasjonsfaget har fått et stort omfang i Norge. Han nevnte som et eksempel at det er gitt ut så mye som 16 læreverk om organisasjonsteori. i Norge.

I siste del av sitt innlegg, framsatte Røvik argumentet om at forsøket på å spre forestillingen om formelle organisasjoner er en av de mest konsekvensrike forestillingene i moderne samfunn. Reformene i offentlig sektor kan ikke bare ses som et forsøk på å innføre New Public Management men som et forsøk på å gjøre gamle etater organisasjonslike.
 

I dette innlegget, bidro organisasjonsforskeren Christine Meyer med refleksjoner rundt sine egne erfaringer fra politisk ledelse i Administrasjonsdepartementet med å gjennomføre en stor og kontroversiell reform. Det gjaldt reformen med å flytte ut statsinstitusjoner fra Oslo.

Hennes hovedpoeng var at radikale reformer krever at en er bevisst på hvem en inkluderer og hvem en ekskluderer i prosessen. I reformen med utflytting av statsinstitusjoner ble fagforeninger og byråkrater utelukket i innledende fase. Reformen ble definert som en politisk prosess der den politiske ledelse i administrasjonsdepartementet tok kontrollen. Faren ved å inkludere alle er at reformer blir utvannet på alle nivå i prosessen. Dermed blir det lite eller ingenting igjen av reformene.

1. Hvilken organisasjonsforskning foregår innenfor det aktuelle området? (institusjoner og personer)
   1. Situasjonen i Nord ved Dorthe Eide og Elisabet Ljunggren
   2. Midt - Norge ved Per Morten Schiefloe
   3. Vest - Norge ved Torstein Nesheim og Paul Roness - Se også denne artikkelen.
   4. Sør-Norge ved Børre Nylehn 
   5. Øst - Norge ved Fred Strønen og Åge Johnsen 
          
2. Hvordan passer denne forskning inn i forhold til den situasjonsbeskrivelsen som kom fram i innlegget til Børre Nylehn på NEON-møtet i fjor? 
    
3. Hva slags behov rapporterer institusjonene at de har i forhold til et nettverk for organisasjonsforskning?
    
4. Hvilke nasjonale/internasjonale miljøer har en kontakt med?

• VIOS - Verdiskapende innovasjon i offentlig sektor (se også Programbeskrivelse )
• FIFOS - Forskning for innovasjon og fornyelse i offentlig sektor
• PULS - Tjenesteyting, handel og logistikk

Ettermiddagssesjonene

Ettermiddagssesjoner. Det var først to parallelle sesjoner, for deretter å bli splittet opp i flere.