"Når virkeligheten imiterer teoriene?"Foredraget tar
utgangspunkt i ”Managementalitet og autoritetens forvandling. Ledelse i en
kunnskapsøkonomi” (Oslo 1994). Dette er ikke en bok om ledelse men om
kunnskap om ledelse, og begrepet managementalitet er et forsøk på å situere
slik kunnskap historisk og kulturelt. Det er foredragsholderens påstand at
forskningen om ledelse og organisering for en stor del har vært
kontekstblind, -døv og –stum. For eksempel har organisasjonsteori i liten
grad vært opptatt av å sortere mellom bedrifter og byråkratier.
Ledelsesforskningen har underforstått ledelse som en kausal relasjon og
jaktet på allmenne egenskaper ved ledelse som en uavhengig variabel.
Managementalitet er en vri på Foucaults begrep om governmentalitet.
Foucaults analytiske vending (fra styring til styring av styring) blir
forflyttet fra moderne statsbyråkrati til moderne bedrifter og da særlig det
aksjebaserte storkonsern. Analysen handler strengt tatt ikke om ledelse men
om ledelse av ledelse, og ledelseskunnskap blir forstått som en måte makt
tilrettelegger for makt på. Den er et forsøk på å oppdage skiftninger i
underliggende forestillinger og forutsetninger for autoritet. Skiftningene
blir delvis forankret i ”vestlig” og nordamerikansk kultur og delvis i
teorier om lange bølger basert på framveksten av forskjellige
tekno-økonomiske paradigmer i det forrige århundre. En viktig påstand er at
(mye) ledelsesforskning har visket ut sine egne historiske og kulturelle
forutsetninger og bidratt til å gi bestemte ledelsesformer en hegemonisk
posisjon. På mange måter kan den amerikabaserte ledelseforskningen sees på
som et forsøk på å fremskaffe automatiserte former for autoritet. Prosjektet
har imidlertid ikke vært helt vellykket. Gjennom sin forpliktelse til
vitenskapelig metode dekonstruerte forskningen den ledelsesforståelsen som
den baserte seg selv på.
Denne analysen av ledelseskunnskap bygger i siste instans på en løs
legering av Marx og Weber. Den er skeptisk til allmenne og rasjonalistiske
teorier om autoritet og ledelse, men den skiller seg fra for eksempel
institusjonell teori. Endringer i kunnskap om ledelse blir forstått som mer
enn imitasjon, motesvingninger og mer eller mindre selvdrevne konjunkturer.
Slike endringer representerer også forsøk på å gripe forandringer og
utfordringer i en virkelighet som de selv er med på å konstruere.
|
