Resultatene fra gruppediskusjonene dag
1 og dag 2 på NEON
Sammendrag diskusjoner Dag 1: Med bakgrunn i Henrich Greves innlegg,
hvilke implikasjoner har dette for publisering av norsk
organisasjonsforskning?
Gruppe 1
- Bra med kvalitativt fotarbeid for kvantitativ arbeid.
- Kvalitativ vs kvantitativ feil i innfallsvinkel
- Å legge lista så høyt koster ressurser
- Kvantitativ og kvalitativ - kan utfylle hverandre, men krevende.
- Tidsskrifter bestemmer formatet og formkravene
- Europa har også en kvalitativ tradisjon
- Publisere teoretiske bidrag
- Kombinasjon av metoder
- Tilpasning til et formspråk
- Kategorier åpenbart sentralt/viktig
- Ulike verdener
- Litterært formspråk en annen tilnærming
- Pragmatisk
- Strengt paradigme
Gruppe 2
NEON bør:
- Spre kunnskap om eksterne datakkilder (DB)
- Utvikle databaser (bransjer)
- Bedre datagrunnlag (statistikk + strategisk case-seleksjon)
- Katalogisere org.historie
- U-utnyttet potensialet i feltbegrepet + bevissthet om det.
- Bør bytte felt av og til ->bedre kval. Grunnlag.
- Metode opplæring
- Må lære både kvalitativ og kvantitativ metode
- Fortrinnsvis integrert
- Tidsskriftslære
- Generell database (eks. kommunedatabase) har for svak
kategorisering til å fange opp interessante utviklingstrekk
- Langtidsstudier -> studerer organisasjonshverdagen. Med gårsdagens
kategorisering
- Oppdragsgivere kan presse mot kvantitativ. Forskning med svakt
kvalitativt grunnlag
- Validerte instrumenter kan hindre/blokkere for ny innsikt ved
kvantitative studier
- Casestudier kan overfokusere sine funn
Gruppe 3
- Anti-kvantitativ -> kvalitativ
- Kvalitativ forskning -> Europa
- Europeere: kapitalisere på våre ideer -> vs journaler
- Vi har god tilgang + ideer
- Kjernen: det vi liker – heve kvaliteten i kvalitative journaler
- Fint å kombinere, men en må ha kvalitativ i bunnen
- For eksempel UK forsker publiserer i Organization Science. Etter
svært lang prosess
- Vi luller oss inn i at kvalitativ forskning ikke kan publiseres,
men kvalitet må være høy, utvalgsproblem
- Avhenger av hvor du publiserer
- Kvantitativ vs kvalitativ -> se på artikkel skriving som litterær
prosess.
- Kontroll: mindre verdig i kval? -> kun signifikans
- Ikke en diskusjon om metodiske tilnærming, men bedre kvalitet ved
å forstå hva en forsker på
- Det kvalitative elementet er egentlig større enn vi tror
- Også et spørsmål om hvem som setter agendaen: Forskere som ikke
har vært i en org. Men veldig god på publisering – forskere skriver
kun for hverandre?
- Praksis. Olje på fingrene
- Arbeidsmiljø: når er det signifikant dårlig… vanskelig å
argumentere imot
- Skyttergrav: oss vs dem. AMJ mer åpen
- Metodediskusjonen fra religion til pragmatisme
- Metode må matche problemstilling. Kvalitativ et fortrinn -> nye
ideer.
- Europeisk forskning: Gode til å utvikle ideer, mens svak på å
teste hypoteser
- Gjøre godt håndverk. Uansett kval/kvant, tidsproblemer og
prioritering
- Tvunget inn i spor: spesialisering
- Forskning tilnærming: vi har en ide… vs vi tenker en journal og
reflekterer bakover, dette problemet er også med NFR som bestemmer
hva fokus er.
- Spesialseringsproblemet: vanskelig å være god i begge deler (kvant
og kval)
- Språk: Alliere seg med native speaker, reviewere liker språket.
- Artikkel som kunnskapsdistribusjon: Form vs. Bøker. Hva med impact
factor?
- I mange artikler: vanskelig å avdekke egentlige forhold→ vi kan
lære mye av Henrich.
Sammendrag diskusjoner Dag 2: Med bakgrunn i Grete Wennes’ innlegg
om følelsenes harde virkelighet, hvilke implikasjoner har dette for
norsk organisasjonsforskning?
Gruppe 1
- Ta følelser alvorlig: ta med i studiene, utvikle begreper til å
analysere
- Relasjoner sentrale ikke instrumentelt
- Andre metaforer å tenke med familie
Gruppe 2
- Viktig med målgruppen
- Vi trenger forskning som også adresserer ulikhet, mangfold
- Forskningsinteressen må styre design/metode
- Dilemma: forskningsinteresse vs journalinteresse
- Noen institusjoner bestemmer ”idealene”
- Vi skriver om livet på en død måte
- Forskning er dialog!
- Publisering er viktig
- Snakket blir likt – formen blir lik
- Ta utg.punkt i lokale problemer
- Paradoksalt med nettverkssamfunn vs fellessamfunn (vitenskapelig
kategorisering)
- Snakk om karrierevalg
- Et nordisk perspektiv
- Prestisjeforskning,
Gruppe 3
- Se på oss selv
- Link mellom det vi ”lærer bort” og det studentene kan anvende
- Link mot andre områder?
- Hvor går faget?
- Emosjoner som kan binde sammen
- Erkjenne at følelser ligger bak både forskning og forskningsvalg
- Endret fokus på forskerrollen
- Kommunikasjon og kom.modeller
- Vi må ikke gå i fella og tro at ingen har jobbet med dette før
- Dikotomier kan være klargjørende
- Begrepsavklaring
- Møte mellom fagtradisjon, mennesker/forsker
- Følelser som motvekt til samfunnsdreiningen
- Faget blir fattig dersom vi reduserer det til struktur uten å se
hva som ligger bak
- Flere dimensjoner, ha flere registre
- Når vi underviser så må synliggjøre og må inkluderes – ikke legges
til ”utenom”
- Vi må produsere motvekten!
- Medarbeidere
- Sykefravær
- Org.faget kan dekke gapet
- Hva skal til for få samfunn/studentene til å forstå?
- Vil du være en leder folk har lyst til å jobbe for?
Gruppe 4
- Vi trenger høyere flagging av emosjoner som legitimt
forskningstema
- Vi trenger et begrepsapparat
- Vi trenger metoder
- Vi må bevisstgjøre oss selv på når vi faktisk forsker på emosjoner
- Vi må bevisstgjøre oss selv på emosjonelle barrierer mellom de
ulike leirene innenfor vårt eget fagfelt.
- Større åpenhet for emosjoner som tema i samfunnsdebatten generelt
enn mange andre steder bør kunne gi nordisk og norsk forskning på
området et fortrinn
|
|
|
