NEONNOEON - Nettverk for organisasjonsforskning i Norge

Medlemskap i NEON er gratis, uforpliktende og gir medlemstilbud på bøker, tidsskrift etc.

Meld deg inn i NEON!

www.neonnet.no -

Tips webredaksjonen!

Hjem | Om NEON | Bli medlem | Nettverk | NEONdagen | NEON Phd | Aktuelle bøker | Linker

Kontakt

.

Program for NEON konferansen 23.-24. november, Handelshøyskolen BI i Oslo

Torsdag 23.11

09.00-10.00 Registrering
10.00-10.30

Inge Jan Henjesand

Haldor Bykjeflot

Ragnhild Kvålshaugen

Inge Jan Henjesand

Haldor Byrkjeflot

Ragnhild
Kvålshaugen

Velkommen

Inge Jan Henjesand, prorektor, Handelshøyskolen BI. Haldor Byrkjeflot, NEON, Ragnhild Kvålshaugen, førsteamanuensis, Handelshøyskolen. BI

10.30-11.30

Henrich Greve

Henrich Greve

Plenumsforedrag:

Henrich Greve, Handelshøgskolen BI:

“Det kvalitative elementet i kvantitativ publisering”

11.30–12.00 Kaffe
12.00–12.45 Gruppearbeid med fasilitatorer rundt temaet: Med bakgrunn i Henrich Greves innlegg, se på noen implikasjoner for publisering fra norsk organisasjonsforskning
13.00–14.00 Lunsj
14.00–15.30 Grupper, paperpresentasjoner
Se oversikt nedenfor
15.30-16.00 Kaffe
16.00–17.30 Grupper, paperpresentasjoner fortsetter
17.30-18.00 Oppsummering av dagen v/ Tor Hernes
19.30 Middag om kvelden på Kokkamokk. Servering kl. 20.00

 

Fredag 24.11

09.00-10.00 Plenumsforedrag:

Grete Wennes

Grete Wennes

Grete Wennes, Trondheim Økonomiske Høgskole, SINTEF Teknologi og samfunn:

 “Følelsenes harde virkelighet”

10.00-10.45 Gruppearbeid med fasilitatorer rundt temaet: "Følelsenes harde virkelighet”
10.45-11.15 Kaffe
11.15-12.00 Oppsummering
12.00-13.00 Møte om NEON-organiseringen i tiden fremover
13.00- Lunsj

 

Ettermiddagssesjoner 14.00-17.30

1. Organisasjonsforskning og historie
Et overordnet tema for sesjonen er forholdet mellom organisasjonsforskning og historiefaget. Det kan synes som om de to fagene nærmer seg hverandre, ikke minst ved at organisasjonsforskningen til dels blir mer kontekstuelt og fortolkende orientert.
Et interessant skjæringspunkt mellom fagene synes å være historiske studier av kunnskapsorganisering. Herunder kan vi skjelne mellom en del tradisjoner med stor betydning for historieforskningen gjennom de senere årene. Eksempler på slike er:
  • Profesjoner i et historisk perspektiv. Hvordan kan framveksten av profesjoner og brytningen mellom dem forklares i en historisk kontekst? Hvordan påvirker profesjonene det samfunnet de vokser fram i? Hva kan forklare avprofesjonalisering?
  • Framveksten av kunnskapsregimer. Hvilken rolle spiller forvaltning av ekspertise for hvordan politiske problemstillinger blir definert og avgrenset over tid, fra embetsmannsstaten til i dag? Hvor omfattende er ekspertenes definisjonsmakt? Er ekspertisen autonom og nøytral? Er den et talerør for beslutningstakere? Eller forholder det seg motsatt?
  • Sosiotekniske systemer. Hvordan kapsles kunnskapsregimer inne i framvoksende teknologiske systemer? I hvilken grad er slike systemer autonome og i hvilken grad kan de påvirkes av krefter ”utenfra”? Hvor stor forklaringsstyrke har begrepet ”stiavhengighet”?

Dette er den typen temaer vi primært har i tankene, men sesjonen vil også kunne være åpen for andre tilnærminger som kan belyse forholdet mellom historie og organisasjonsforskning.
Ansvarlig: Yngve Nilsen (BI) og Sissel Myklebust (UiO)

Program for sesjon 1

Tid Legger fram Kommenterer
14.00 - 14.30 Harald Rinde, ”En gammel styringsprofesjons forvandling: Advokatene og det moderne gjennombruddet” Børre Nylehn
14.30 - 15.00 Vera Schwach, ”Kunnskapsregimer for saltvannsfiskerier. Havforskerne og fiskeriforvaltning 1860-1990” Yngve Nilsen
15.00 - 15.30 Knut Boge, ”Veiingeniørenes vekst og fall”  
15.30 - 16.00 Pause  
16.00 - 16.30 Dag Torjesen, ”Ledelse i helsetjenesten og skiftende kunnskapsregimer” Harald Rinde
16.30 - 17.00 Yngve Nilsen, ”Profesjoner under press?” Vidar Rolland
17.00 - 17.30 Diskusjon på grunnlag av framlagt materiale og artikkkelen av Charles Booth og Michael Rowlinson Ordstyrer: Hilde Kjerland
.
 
2. Nye grensedragninger og ledelsesformer i offentlig sektor
Tema for gruppen: Organisasjonsidentitet og omdømmestyring er blitt et mer sentralt tema både i organisasjonsforskningen og markedsføringsfaget. Teoretisk sett er det skjedd en utvikling fra å fokusere på marketing og public relations til corporate communication. Dette er også blitt et viktig tema i offentlig sektor der etablerte identiteter og verdier er blitt satt under press som en konsekvens av en serie reformer som går under fellesbetegnelsen New Public Management. Etter at man i flere tiår har søkt å gjøre offentlig sektor mer lik privat sektor ved å etablere fristilte institusjoner som styres på avstand oppsummeres det nå at denne utviklingen har skapt en rekke spesielle problemer, knyttet til folks tillit, demokratisk styring og politisk kontroll (OECD 2002). Tendensen i retning av å legge større vekt på omdømme, verdier og identitetsforvaltning kan altså oppfattes som et uttrykk for en søken etter nye løsninger i kjølvannet av New Public Management.

Ledelse er blitt et viktigere virkemiddel i offentlig sektor. Det er skjedd en utstrakt grad av delegering nedover i systemet til resultatenheter og andre typer instanser der lederne gjøres ansvarlige for resultatet. Samtidig skjer det en sentralisering ved at det utvikles nye systemer og ordninger som skal sikre politisk kontroll. Helhetlig offentlig styring er på vei inn igjen som en reaksjon på den tendens til fragmentering som angivelig skal ha skjedd i kjølvannet av New Public Management. Det hevdes at offentlig sektor må søke å legitimere sine aktiviteter ved å utvikle et sett felles verdier og identiteter og ved å utvikle “tverrgående koordineringsmekanismer” (Beck-Jørgensen 1999, Klausen 2001, Beck-Jørgensen 2003).

Vi inviterer til paper der identitetstemaet og ledelsestemaet sees i lys av aktuelle dilemmaer innenfor offentlig organisering og ledelse. Paper til denne sesjonen må gjerne ta opp aktuelle problemstillinger i forbindelse med reorganiseringer på tvers av etablerte organisasjonsgrenser, profesjonsgrenser og geografiske nivåer. Paper som fokuserer mer spesifikt på sammenhengen mellom reformer og identiteter og verdier i offentlig organisering er spesielt velkomne.

Ansvarlig: Simon Neby, Rokkansenteret, Gro Kvåle, Agderforskning, Helge Ramsdal, Høyskolen i Østfold

Program for sesjon 2

Tid Legger fram Kommenterer
1400: Rask oppstart, praktisk. Introduksjon til dagens tema ved Gro Kvåle.  
1430: Haldor Byrkjeflot: ”Dressing up hospitals as corporate brands? The expansion and managerialization of communication in Norwegian hospitals” Tor Busch/Ove Gustafsson
1500: Tor Busch og Ove Gustafsson: ”Fra offentlig til privat virksomhet – en endring av identitet, rasjonalitet og legitimitet” Oddbjørn Bukve/Åge Vebostad
1530-1600: Kaffepause  
1600: Hege Johnson: ”Kommunikasjon som vilkår for legitimering av offentlige virksomheter” Arild Wæraas/Marianne Nikolaisen Solbakk
1630: Arild Wæraas og Marianne Nikolaisen Solbakk: “Defining the essence of a university” Haldor Byrkjeflot
1700: Oddbjørn Bukve og Åge Vebostad: ”Skjorte eller sjel? Om den nye interessa for organisasjonsidentitet”  Hege Johnson
1730 Slutt gruppeprogram  

Sesjonen arrangeres i kjent ”konferansestil” der den som presenterer paper gis ca 10-15 minutter til presentasjon, deretter gis det kommentarer og åpnes for diskusjon.

 
3. Forskningsbasert undervisning i organisasjonsfag
Invitasjon til rundebordsdiskusjon
Prinsippet om forskningsbasert undervisning har vært grunnleggende for organisering av høyere utdanning både i Norge og i de fleste vestlige land. Dette prinsippet er til og med lovfestet ved at Lov om universiteter og høyskoler slår fast at høyere utdanning skal være ”basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap” (§ 1-3). Imidlertid brukes begrepet forskningsbasert undervisning ofte ureflektert og upresist, og det gis gjerne ulikt innhold for ulike grupper og i ulike sammenhenger. Internasjonalt har det lenge vært en diskusjon om hva som er det egentlige forholdet mellom forskning og undervisning (Hylleseth, 2000 [lenke]). Prinsippet om forskningsbasert undervisning kan innebære at undervisningen bygger på kunnskap etablert gjennom forskning (typisk for lavere grad) eller at studentene selv deltar i forskningsprosessen (dette siste innebærer i sin tur at studentene får opplæring og trening i vitenskapelig metode). En annen mulig tolkning er at undervisningen skal bygge på faglæreres egen forskning, eller i det minste at faglærer er aktiv og kompetent forsker innenfor fagområdet.

Nylig har ledende organisasjonsforskere tatt til orde for en eksplisitt forsknings- eller evidensbasert ledelse etter mønster av evidensbasert medisin (Pfeffer og Sutton, 2006; Rousseau, 2006, Sanderson, 2002). Det er gode grunner til å hevde at dette initiativet ikke kommer en dag for tidlig: Praktisk organisasjon og ledelse er kanskje mer enn noe annet fagområde preget av seiglivete myter, flyplasslitteratur og lekmannsteorier så vel som anekdotiske bevis. Dette står i skarp kontrast til de vitenskapelige idealene vi selv har sluttet oss til. Det synes altså å være en uoverstigelig kløft mellom den omfattende organisasjonsforskningen på den ene siden og praktisk organisasjon og ledelse på den andre. Dette er et tankekors all den tid praktikerne tross alt skal ha gjennomgått en forskningsbasert undervisning.

Hva skyldes denne begredelige tilstanden? Er ikke undervisning og lærebøker oppdatert? Er undervisningen for lite praktisk rettet? Finnes det overhode noen fasitsvar innenfor organisasjonsfag? Blir studentene forvirret av sprikende teorier og mangel på klare fasitsvar? Har organisasjonsfaget for svak identitet?

Vi inviterer til rundebordsdiskusjon der vi har ambisjoner om å belyse spørsmål som:

  • Hva innebærer ideen om eller kravet til forskningsbasert undervisning for innhold og pedagogisk opplegg i organisasjonsfag ved norske universiteter og høgskoler?
  • Hva innebærer ideen om eller kravet til forskningsbasert undervisning for rekruttering og bemanning ved norske universiteter og høgskoler
  • Er vi langt unna å oppfylle idealet om forskningsbasert undervisning innenfor norsk organisasjonsfag?
  • Hvilke hindringer er det eventuelt for at dette idealet skal bli oppfylt?
  • Hvor stort er gapet mellom teori og praksis, og er det egentlig så farlig?
  • Kan profesjonalisering av organisasjonsfaget redusere dette gapet?
  • Kan forskningsbasert undervisning i organisasjonsfag bidra til bedre organisasjoner, bedre beslutninger og bedre ledelse?

Program for gruppe 3
Ordstyrer: Åge Johnsen (HiO)

Tid  
14.00 - 14.10 Erik Døving (HiO): Forskningsbasert undervisning: Hva er det? Hva er vitsen? Hva betyr det i praksis?
14.10 - 14.25 Bente Rasmussen (NTNU): Forsvar for forskningsbasert undervisning.
14.24 - Ordet fritt

Henvisninger

  • Pfeffer, J. og Sutton, R.I. (2006): Evidence-based management. Harvard Business Review, Jan 2006 (Vol 84, No. 1).
     
  • Rousseau, D.M. (2006): Is there such a thing as evidence-based management? (Presidential address) Academy of Management Review, 31: 256-269
     
  • Sanderson, I. (2002): Evaluation, policy learning and evidence-based policy making. Public Administration, 80(1): 1-22.
     
  • Hylleseth, B. (2001): Forskningsbasert undervisning. Norgesnettrådets rapporter.  pdf

Se også ”Doktor Humboldts Amerika-reise”, Morgenbladet, 1. september 2006.

Ansvarlig: Erik Døving og Aage Johnsen

.
 
4. Innovasjon og prosess i organisasjonsstudier
I denne seansen vil vi ta for oss hvordan innovasjon og prosess behandles i studiet av organisasjoner. Prosessuelle tilnærminger i økonomi og samfunnsfag tiltar sterkt i omfang og i styrke. Dette skjer etter hvert som det oppleves at tilnærminger basert på statiske enheter og rammeverk gir utilfredsstillende svar på problemer som er komplekse, uforutsigbare og dynamiske. Prosesstilnærmingen er like gammel som betraktningsmåte som filosofien, som strekker seg tilbake til de Greske filosofene og endog lenger. Prosesstilnærmingen har også ligget til grunn i større og mindre grad i sentrale samfunnsvitenskapelige arbeider i de siste århundrene, ikke minst hos viktige tenkere som Marx og Weber.
I organisasjonsstudiet har innovasjonsfokuset bidratt til flere arbeider som eksplisitt betrakter organisasjon som prosess. Vi ser ikke minst en øket interesse for prosesstenkning, ikke minst innenfor organisasjonsfaget, både i USA og i Europa. Selv om prosessbegrepet har vært til stede i mange år, dreier debatten seg nå om hva prosess har som ontologisk og epistemologisk status. Denne debatten finner sitt utkomme i prosessfilosofiske arbeider av blant andre Alfred North Whitehead, Henri Bergson, William James og andre.
Det knytter seg store utfordringer til hvordan prosesser defineres, hvordan de studeres og hvordan man publiserer fra prosessbaserte studier. Enda mer grunnleggende er spørsmålet om hvordan man begrepsmessig tilnærmer seg en prosessuell virkelighet. For eksempel, hvordan håndterer man begreper som hendelser, kontingens og struktur? En rekke begreper bruker i studier per i dag, men ofte er de ikke avklart, noe som gjør deler ved analysen blir tvetydige. Et fokus på en prosessuell virkelighet vil kunne gi noen ledetråder på hvordan sentrale begreper brukes in analyse av sammensatte og dynamiske fenomener.

Vi tar gjerne imot tankevekkende og nytenkende bidrag, for eksempel rundt en eller flere av følgende problemstillinger:
• prosesstenkningen i organisasjonsstudiet
• filosofiske og samfunnsvitenskapelige tankeretninger
• hvordan knytte an til organisasjon og innovasjon?
• mikrostudier om handling/praksis

Ansvarlig: Tor Hernes og Thomas Hoholm, Handelshøyskolen BI

Program for gruppe 4:
Tid  
14.00–15.30

Ettermiddagssesjon
Stig-Erik Jakobsen ”Institutions as facilities for innovations?
The coherence between the political regulations and innovations within the pelagic fisheries sector in Norway”

 

Irene Nygårdsvik “Dialogisk kunnskapsutvikling”

 

Thomas Hoholm ”Epistemic marketing: organizing product development and marketing in the food domain”

 

15.30-16.00 Kaffe
16.00–17.30

Ettermiddagssesjon fortsetter

Finn Ørstavik ”Luhmanns systemperspektiv og innovasjon”

 

Tor Hernes ”Prosess og organisering: innsikter fra Latour og Luhmann”

 

Diskusjon

 

 
5. Åpen gruppe
Ledes av Hallgeir Gammelsæter (Høgskolen i Molde) og Lena Bygballe (Handelshøyskolen BI)

Program for gruppe 5:

Kl.

Paper

Forfatter

Kommentator

14.00 - 14.45

”Who Governs the Elite?” The Attempted Reorganizing of Norwegian Elite Sports

Kari Steen-Johnsen

Norges idrettshøgskole

kari.steen-johnsen@nih.no

Hallgeir Gammelsæter

14.45 - 15.30

Psykiatri i sykehus – nye grenser i et nytt felt?”

Hans Petter Iversen

Doktorgradsstudent Høgskolen i Molde

Hans.P.Iversen@himolde.no

Steinar Johansen

16.00 - 16.45

Omsorgen for psykisk syke: utfordringer i det tverretatlige samarbeidet.

Steinar Johansen

Høgskolen i Harstad

Steinar.Johansen@hih.no

Hans Petter Iversen

16.45 - 17.30

Livsberikende organisasjoner - opplevelsesbasert bunnlinje

- forskningsprosessen som en generativ dialog mellom ulike kunnskaps- og erfaringskilder

Irene Nygårdsvik

Doktorgradsstipendiat

Agderforskning

Spekulatoriet USF Verftet

Irene.Nygardsvik@nhh.no

Lena Elisabeth Bygballe
 

 


Overnattingsmuligheter

NEON partnere Virksomheter som støtter NEON økonomisk:

Handelshøgskolen ved UMB
NEON partner: Høgskolen i Nord-Trøndelag
Høgskulen i Sogn og Fjordane
NEON partner: NHH
Statoil
NEON partner> Rokkansenteret
NEON partner: Sosiologisk institutt, UiB
Universitetet i Bergen
NEON partner: SINTEF Teknologi og samfunn
Teknologi og samfunn
Kunne | Ny praksis | Smartere sammen
NEON partner: Høgskolen i Molde
NEON partner: Høgskolen Stord / Haugesund
BI
Universitetet i Stavanger
UVETT - Videreutdanning ved UiT
NEON partner: Studio Apertura
UiA - Universitetet i Agder
NEON-partner: Universitetet i Tromsø
NEON partner: Inst. for adm.org., UiB
Inst. for adm. org., UiB
.
Prosjektleder og kontaktperson for NEON:
Kristin Hope Telefon: 55 58 38 94

Send tips og forslag til redaksjonen på:
webredaksjon@neonnet.no


Hjem  Om NEON  Bli medlem  Nettverk  NEONdagen  NEON Phd  Aktuelle bøker  Linker  Diskusjon  Kontakt