Program for NEON konferansen
23.-24. november, Handelshøyskolen BI i Oslo
Torsdag 23.11
|
|
09.00-10.00 |
Registrering |
|
10.00-10.30 |
|
 |
 |
 |
|
Inge Jan Henjesand |
Haldor Byrkjeflot |
Ragnhild
Kvålshaugen |
Velkommen
Inge Jan Henjesand, prorektor,
Handelshøyskolen BI. Haldor Byrkjeflot, NEON, Ragnhild Kvålshaugen, førsteamanuensis,
Handelshøyskolen. BI |
|
10.30-11.30 |
|
 |
|
Henrich Greve |
Plenumsforedrag:
Henrich Greve, Handelshøgskolen BI:
“Det
kvalitative elementet i kvantitativ publisering”
|
|
11.30–12.00 |
Kaffe |
|
12.00–12.45 |
Gruppearbeid med fasilitatorer rundt temaet:
Med bakgrunn i Henrich Greves innlegg, se på noen implikasjoner for
publisering fra norsk organisasjonsforskning |
|
13.00–14.00 |
Lunsj |
|
14.00–15.30 |
Grupper, paperpresentasjoner
Se oversikt nedenfor |
|
15.30-16.00 |
Kaffe |
|
16.00–17.30 |
Grupper, paperpresentasjoner fortsetter |
|
17.30-18.00 |
Oppsummering av dagen v/ Tor Hernes |
|
19.30 |
Middag om kvelden på
Kokkamokk.
Servering kl. 20.00 |
Fredag 24.11
|
|
09.00-10.00 |
Plenumsforedrag:
|
 |
|
Grete Wennes |
Grete Wennes, Trondheim Økonomiske Høgskole, SINTEF Teknologi og
samfunn:
“Følelsenes harde
virkelighet”
|
|
10.00-10.45 |
Gruppearbeid med fasilitatorer rundt temaet: "Følelsenes
harde virkelighet” |
|
10.45-11.15 |
Kaffe |
|
11.15-12.00 |
Oppsummering |
|
12.00-13.00 |
Møte om NEON-organiseringen i tiden fremover |
|
13.00- |
Lunsj |
Ettermiddagssesjoner 14.00-17.30
|
1. Organisasjonsforskning og historie |
Et overordnet tema for sesjonen er forholdet mellom
organisasjonsforskning og historiefaget. Det kan synes som om de
to fagene nærmer seg hverandre, ikke minst ved at
organisasjonsforskningen til dels blir mer kontekstuelt og
fortolkende orientert.
Et interessant skjæringspunkt mellom fagene synes å være
historiske studier av kunnskapsorganisering. Herunder kan vi
skjelne mellom en del tradisjoner med stor betydning for
historieforskningen gjennom de senere årene. Eksempler på slike
er:
- Profesjoner i et historisk perspektiv. Hvordan kan framveksten
av profesjoner og brytningen mellom dem forklares i en historisk
kontekst? Hvordan påvirker profesjonene det samfunnet de vokser
fram i? Hva kan forklare avprofesjonalisering?
- Framveksten av kunnskapsregimer. Hvilken rolle spiller
forvaltning av ekspertise for hvordan politiske
problemstillinger blir definert og avgrenset over tid, fra
embetsmannsstaten til i dag? Hvor omfattende er ekspertenes
definisjonsmakt? Er ekspertisen autonom og nøytral? Er den et
talerør for beslutningstakere? Eller forholder det seg motsatt?
- Sosiotekniske systemer. Hvordan kapsles kunnskapsregimer inne
i framvoksende teknologiske systemer? I hvilken grad er slike
systemer autonome og i hvilken grad kan de påvirkes av krefter
”utenfra”? Hvor stor forklaringsstyrke har begrepet ”stiavhengighet”?
Dette er den typen temaer vi primært har i tankene, men sesjonen
vil også kunne være åpen for andre tilnærminger som kan belyse
forholdet mellom historie og organisasjonsforskning.
Ansvarlig: Yngve Nilsen (BI) og Sissel Myklebust (UiO)
Program for sesjon 1
|
Tid |
Legger fram |
Kommenterer |
|
14.00 - 14.30 |
Harald Rinde, ”En gammel styringsprofesjons forvandling:
Advokatene og det moderne gjennombruddet” |
Børre Nylehn |
|
14.30 - 15.00 |
Vera Schwach, ”Kunnskapsregimer for saltvannsfiskerier.
Havforskerne og fiskeriforvaltning 1860-1990” |
Yngve Nilsen |
|
15.00 - 15.30 |
Knut Boge, ”Veiingeniørenes vekst og fall” |
|
|
15.30 - 16.00 |
Pause |
|
|
16.00 - 16.30 |
Dag Torjesen, ”Ledelse i helsetjenesten og skiftende
kunnskapsregimer” |
Harald Rinde |
|
16.30 - 17.00 |
Yngve Nilsen, ”Profesjoner under press?” |
Vidar Rolland |
|
17.00 - 17.30 |
Diskusjon på grunnlag av framlagt materiale og
artikkkelen av Charles Booth og Michael Rowlinson |
Ordstyrer: Hilde Kjerland |
 |
|
|
|
2.
Nye grensedragninger og ledelsesformer i offentlig sektor |
|
Tema for gruppen: Organisasjonsidentitet og omdømmestyring er blitt et mer sentralt tema både i
organisasjonsforskningen og markedsføringsfaget. Teoretisk sett er det skjedd en
utvikling fra å fokusere på marketing og public relations til corporate
communication. Dette er også blitt et viktig tema i offentlig sektor der
etablerte identiteter og verdier er blitt satt under press som en konsekvens av
en serie reformer som går under fellesbetegnelsen New Public Management. Etter
at man i flere tiår har søkt å gjøre offentlig sektor mer lik privat sektor ved
å etablere fristilte institusjoner som styres på avstand oppsummeres det nå at
denne utviklingen har skapt en rekke spesielle problemer, knyttet til folks
tillit, demokratisk styring og politisk kontroll (OECD 2002). Tendensen i
retning av å legge større vekt på omdømme, verdier og identitetsforvaltning kan
altså oppfattes som et uttrykk for en søken etter nye løsninger i kjølvannet av
New Public Management.
Ledelse er blitt et viktigere virkemiddel i offentlig sektor. Det er skjedd en
utstrakt grad av delegering nedover i systemet til resultatenheter og andre
typer instanser der lederne gjøres ansvarlige for resultatet. Samtidig skjer det
en sentralisering ved at det utvikles nye systemer og ordninger som skal sikre
politisk kontroll. Helhetlig offentlig styring er på vei inn igjen som en
reaksjon på den tendens til fragmentering som angivelig skal ha skjedd i
kjølvannet av New Public Management. Det hevdes at offentlig sektor må søke å
legitimere sine aktiviteter ved å utvikle et sett felles verdier og identiteter
og ved å utvikle “tverrgående koordineringsmekanismer” (Beck-Jørgensen 1999,
Klausen 2001, Beck-Jørgensen 2003).
Vi inviterer til paper der identitetstemaet og ledelsestemaet sees i lys av
aktuelle dilemmaer innenfor offentlig organisering og ledelse. Paper til denne
sesjonen må gjerne ta opp aktuelle problemstillinger i forbindelse med
reorganiseringer på tvers av etablerte organisasjonsgrenser, profesjonsgrenser
og geografiske nivåer. Paper som fokuserer mer spesifikt på sammenhengen mellom
reformer og identiteter og verdier i offentlig organisering er spesielt
velkomne.
Ansvarlig: Simon Neby, Rokkansenteret, Gro Kvåle, Agderforskning,
Helge Ramsdal, Høyskolen i Østfold
Program for sesjon 2
|
Tid |
Legger fram |
Kommenterer |
|
1400: |
Rask oppstart, praktisk. Introduksjon til dagens tema ved Gro Kvåle. |
|
| 1430: |
Haldor Byrkjeflot: ”Dressing up hospitals as corporate brands? The
expansion and managerialization of communication in Norwegian hospitals” |
Tor Busch/Ove Gustafsson |
|
1500: |
Tor Busch og Ove Gustafsson:
”Fra offentlig til privat virksomhet – en endring av
identitet, rasjonalitet og legitimitet” |
Oddbjørn Bukve/Åge
Vebostad |
|
1530-1600: |
Kaffepause |
|
|
1600: |
Hege Johnson: ”Kommunikasjon som vilkår for legitimering
av offentlige virksomheter” |
Arild Wæraas/Marianne Nikolaisen Solbakk |
|
1630: |
Arild Wæraas og Marianne Nikolaisen Solbakk: “Defining the essence of a
university” |
Haldor Byrkjeflot |
|
1700: |
Oddbjørn Bukve og Åge Vebostad: ”Skjorte eller sjel? Om den nye interessa
for organisasjonsidentitet” |
Hege Johnson |
|
1730 |
Slutt gruppeprogram |
|
Sesjonen arrangeres i kjent ”konferansestil” der den som presenterer paper
gis ca 10-15 minutter til presentasjon, deretter gis det
kommentarer og åpnes for diskusjon.
|
|
|
|
3.
Forskningsbasert undervisning i organisasjonsfag |
Invitasjon til rundebordsdiskusjon
Prinsippet om forskningsbasert undervisning har vært grunnleggende for
organisering av høyere utdanning både i Norge og i de fleste vestlige land.
Dette prinsippet er til og med lovfestet ved at Lov om universiteter og
høyskoler slår fast at høyere utdanning skal være ”basert på det fremste innen
forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap” (§ 1-3).
Imidlertid brukes begrepet forskningsbasert undervisning ofte ureflektert og
upresist, og det gis gjerne ulikt innhold for ulike grupper og i ulike
sammenhenger. Internasjonalt har det lenge vært en diskusjon om hva som er det
egentlige forholdet mellom forskning og undervisning (Hylleseth, 2000 [lenke]).
Prinsippet om forskningsbasert undervisning kan innebære at undervisningen
bygger på kunnskap etablert gjennom forskning (typisk for lavere grad) eller at
studentene selv deltar i forskningsprosessen (dette siste innebærer i sin tur at
studentene får opplæring og trening i vitenskapelig metode). En annen mulig
tolkning er at undervisningen skal bygge på faglæreres egen forskning, eller i
det minste at faglærer er aktiv og kompetent forsker innenfor fagområdet.Nylig har ledende organisasjonsforskere tatt til orde for en eksplisitt
forsknings- eller evidensbasert ledelse etter mønster av evidensbasert medisin (Pfeffer
og Sutton, 2006; Rousseau, 2006, Sanderson, 2002). Det er gode grunner til å hevde at dette
initiativet ikke kommer en dag for tidlig: Praktisk organisasjon og ledelse er
kanskje mer enn noe annet fagområde preget av seiglivete myter,
flyplasslitteratur og lekmannsteorier så vel som anekdotiske bevis. Dette står i
skarp kontrast til de vitenskapelige idealene vi selv har sluttet oss til. Det
synes altså å være en uoverstigelig kløft mellom den omfattende
organisasjonsforskningen på den ene siden og praktisk organisasjon og ledelse på
den andre. Dette er et tankekors all den tid praktikerne tross alt skal ha
gjennomgått en forskningsbasert undervisning.
Hva skyldes denne begredelige tilstanden? Er ikke undervisning og lærebøker
oppdatert? Er undervisningen for lite praktisk rettet? Finnes det overhode noen
fasitsvar innenfor organisasjonsfag? Blir studentene forvirret av sprikende
teorier og mangel på klare fasitsvar? Har organisasjonsfaget for svak identitet?
Vi inviterer til rundebordsdiskusjon der vi har ambisjoner om å belyse spørsmål
som:
- Hva innebærer ideen om eller kravet til forskningsbasert undervisning for
innhold og pedagogisk opplegg i organisasjonsfag ved norske universiteter og
høgskoler?
- Hva innebærer ideen om eller kravet til forskningsbasert undervisning for
rekruttering og bemanning ved norske universiteter og høgskoler
- Er vi langt unna å oppfylle idealet om forskningsbasert undervisning innenfor
norsk organisasjonsfag?
- Hvilke hindringer er det eventuelt for at dette idealet skal bli oppfylt?
- Hvor stort er gapet mellom teori og praksis, og er det egentlig så farlig?
- Kan profesjonalisering av organisasjonsfaget redusere dette gapet?
- Kan forskningsbasert undervisning i organisasjonsfag bidra til bedre
organisasjoner, bedre beslutninger og bedre ledelse?
Program for gruppe 3
Ordstyrer: Åge Johnsen (HiO)
|
Tid |
|
|
14.00 - 14.10 |
Erik Døving (HiO): Forskningsbasert undervisning: Hva er
det? Hva er vitsen? Hva betyr det i praksis? |
|
14.10 - 14.25 |
Bente Rasmussen (NTNU): Forsvar for forskningsbasert
undervisning. |
|
14.24 - |
Ordet fritt |
Henvisninger
- Pfeffer, J. og Sutton, R.I. (2006): Evidence-based management. Harvard Business
Review, Jan 2006 (Vol 84, No. 1).
- Rousseau, D.M. (2006): Is there such a thing as evidence-based management? (Presidential
address) Academy of Management Review, 31: 256-269
- Sanderson, I. (2002): Evaluation, policy learning and evidence-based
policy making. Public Administration, 80(1): 1-22.
- Hylleseth, B. (2001): Forskningsbasert undervisning. Norgesnettrådets rapporter.

Se også
”Doktor Humboldts Amerika-reise”, Morgenbladet, 1. september 2006.
Ansvarlig: Erik Døving og Aage Johnsen
 |
|
|
|
4. Innovasjon og
prosess i organisasjonsstudier |
I denne seansen vil vi ta for oss hvordan innovasjon og prosess behandles
i studiet av organisasjoner. Prosessuelle tilnærminger i økonomi og
samfunnsfag tiltar sterkt i omfang og i styrke. Dette skjer etter hvert som
det oppleves at tilnærminger basert på statiske enheter og rammeverk gir
utilfredsstillende svar på problemer som er komplekse, uforutsigbare og
dynamiske. Prosesstilnærmingen er like gammel som betraktningsmåte som
filosofien, som strekker seg tilbake til de Greske filosofene og endog
lenger. Prosesstilnærmingen har også ligget til grunn i større og mindre
grad i sentrale samfunnsvitenskapelige arbeider i de siste århundrene, ikke
minst hos viktige tenkere som Marx og Weber.
I organisasjonsstudiet har innovasjonsfokuset bidratt til flere arbeider som
eksplisitt betrakter organisasjon som prosess. Vi ser ikke minst en øket
interesse for prosesstenkning, ikke minst innenfor organisasjonsfaget, både
i USA og i Europa. Selv om prosessbegrepet har vært til stede i mange år,
dreier debatten seg nå om hva prosess har som ontologisk og epistemologisk
status. Denne debatten finner sitt utkomme i prosessfilosofiske arbeider av
blant andre Alfred North Whitehead, Henri Bergson, William James og andre.
Det knytter seg store utfordringer til hvordan prosesser defineres, hvordan
de studeres og hvordan man publiserer fra prosessbaserte studier. Enda mer
grunnleggende er spørsmålet om hvordan man begrepsmessig tilnærmer seg en
prosessuell virkelighet. For eksempel, hvordan håndterer man begreper som
hendelser, kontingens og struktur? En rekke begreper bruker i studier per i
dag, men ofte er de ikke avklart, noe som gjør deler ved analysen blir
tvetydige. Et fokus på en prosessuell virkelighet vil kunne gi noen
ledetråder på hvordan sentrale begreper brukes in analyse av sammensatte og
dynamiske fenomener.
Vi tar gjerne imot tankevekkende og nytenkende bidrag, for eksempel rundt en
eller flere av følgende problemstillinger:
• prosesstenkningen i organisasjonsstudiet
• filosofiske og samfunnsvitenskapelige tankeretninger
• hvordan knytte an til organisasjon og innovasjon?
• mikrostudier om handling/praksis
Ansvarlig: Tor Hernes og Thomas Hoholm, Handelshøyskolen BI
Program for gruppe 4:
|
Tid |
|
|
14.00–15.30 |
Ettermiddagssesjon
Stig-Erik Jakobsen ”Institutions as facilities for innovations?
The coherence between the political regulations and innovations
within the pelagic fisheries sector in Norway”
Irene Nygårdsvik “Dialogisk kunnskapsutvikling”
Thomas Hoholm ”Epistemic marketing: organizing product development
and marketing in the food domain” |
|
15.30-16.00 |
Kaffe |
|
16.00–17.30 |
Ettermiddagssesjon
fortsetter
Finn Ørstavik ”Luhmanns systemperspektiv og innovasjon”
Tor Hernes ”Prosess og organisering: innsikter fra Latour og Luhmann”
Diskusjon |
|
|
|
|
5. Åpen gruppe |
|
Ledes av Hallgeir Gammelsæter
(Høgskolen i Molde) og Lena Bygballe (Handelshøyskolen BI)
Program for gruppe 5:
|
Kl. |
Paper |
Forfatter |
Kommentator |
|
14.00 - 14.45 |
”Who Governs the Elite?” The Attempted Reorganizing of Norwegian Elite
Sports |
Kari Steen-Johnsen
Norges idrettshøgskole
kari.steen-johnsen@nih.no |
Hallgeir Gammelsæter |
|
14.45 - 15.30 |
Psykiatri i sykehus – nye grenser i et nytt felt?” |
Hans Petter Iversen
Doktorgradsstudent Høgskolen i Molde
Hans.P.Iversen@himolde.no |
Steinar Johansen |
|
16.00 - 16.45 |
Omsorgen for psykisk syke: utfordringer i det tverretatlige samarbeidet.
|
Steinar Johansen
Høgskolen i Harstad
Steinar.Johansen@hih.no |
Hans Petter Iversen |
|
16.45 - 17.30 |
Livsberikende organisasjoner - opplevelsesbasert bunnlinje
-
forskningsprosessen som en generativ dialog mellom ulike kunnskaps- og
erfaringskilder |
Irene Nygårdsvik
Doktorgradsstipendiat
Agderforskning
Spekulatoriet USF Verftet
Irene.Nygardsvik@nhh.no |
Lena Elisabeth Bygballe |
|
|
|
Overnattingsmuligheter
|
|
|