Postmoderne profesjoner? Om organisering av kunnskap
- Synopsis
Fram til rundt 1990 var profesjonsteori den dominerende
inspirasjonskilden for forskning om det vi litt upresist kan kalle
kunnskapsintensivt arbeid – yrker basert på langvarig høyere utdanning.
Denne teoritradisjonen var mangfoldig og ga grunnlag for ganske
forskjellige forståelser av profesjonsbegrepet og historiske
profesjonaliseringsprosesser. Mangfoldigheten kunne ses på som en styrke,
men den bidro trolig også til at profesjonstilnærmingen nærmest gikk i
oppløsning. Framfor alt viste det seg, slik ikke minst Elliot Freidson
har argumentert for, å være vanskelig å lage et generelt
profesjonsbegrep som kunne favne det brede settet av utdanning-yrke
relasjoner som ble studert.
Profesjonstilnærmingen er ikke blitt erstattet, selv om begreper som
kunnskapsledelse og praksisfellesskap har bidratt til å belyse arbeid og
organisasjon på arbeidsplasser som domineres av høyt utdannede. Snarere
er det slik at det underliggende settet av problemstillinger som
profesjonsteorien adresserte, slik som forholdet utdanning – yrke,
yrkesorganisasjoners rolle og strategier, og det kunnskapsintensive
arbeidets karakter og organisering, har hatt mindre oppmerksomhet.
Utgangspunktet for dette innlegget er at det er på tide å vende tilbake
til profesjonsteorienes problemstillinger for å se hvordan de utspiller
seg i det som gjerne kalles for det nye arbeidslivet. Er
problemstillingene fortsatt aktuelle eller er det andre utfordringer som
er mer sentrale? Er det mulig å bruke profesjonsbegrepet på en
ikke-essensialistisk måte, slik at det kan fange mangfoldet av
kunnskapsintensive arbeidspraksiser? Krever analysen av ”det nye
arbeidslivet” en annen profesjonsforståelse? Et særlig viktig poeng i
denne sammenhengen er den sterkt økende mengden av arbeidsplasser der
høyt utdannede utgjør majoriteten av de ansatte, og der teamarbeid er
den dominerende arbeidsformen.
Innlegget vil svare på disse spørsmålene ved et forsøk på å rekonstruere
og omforme profesjonsteorienes problemstillinger i lys av nyere
teoribidrag, først og fremst fra teknologi- og vitenskapsstudier men
også organisasjonsteori. Dette er så utgangspunkt for en analyse av tre
former for kunnskapsintensivt arbeid: VVS-ingeniører, som kan sies å
representere et forholdsvis tradisjonelt utdanningsdefinert yrke;
programvareingeniører som er en yrkesgruppe der forholdet mellom
utdanning og yrke er mer uklart, og web-designere der det finnes et
bredt spekter av utdanninger som kan være utgangspunkt for
yrkesutøvelsen. Det vil bli lagt særlig vekt på å diskutere
hybridkarakteren til den profesjonelle kunnskapen og hvordan de enkelte
profesjonene blir en ramme for kunnskapshåndtering og praktisering av
fagoverskridende, tverrfaglige kunnskapspraksiser. Det trekker her på
innsikter fra boka Faglighet og tverrfaglighet i den nye
kunnskapsøkonomien som skal gis ut av Tapir Akademiske Forlag senhøsten
2007.
Gå til påmelding (frist: 1.
oktober) |
|
