Deltema II:

Mot nye grenseland – ledelse og læring i globale organisasjoner?

Innledere:

Tonje Osmundsen, Seniorforsker, NTNU Samfunnsforskning
Sigrid Damman, PhD stipendiat, Sosialantropologisk Inst. NTNU
Merete Lie, Professor, Inst. for Tverrfaglige Kulturstudier

Globalisering assosieres ofte med sammenbrudd, forhandling, oppløsning og re-etablering av grenser. Begrepet viser til prosesser som er knyttet til økt sirkulasjon av penger, varer, ideer, personell og tjenester. Slike prosesser utspiller seg på politiske, økonomiske og sosiokulturelle plan, og innebærer viktige utfordringer for moderne organisasjoner – både for de som velger å etablere seg i utlandet og for utenlandske organisasjoner her hjemme.

Hva skjer med organisasjoner når praksisfellesskap og tradisjoner knyttet til ulike steder møtes og skal integreres på tvers av kulturelle grenser og lokale interesser? Hvilke erfaringer og teorier preger norske bedrifter når det gjelder ledelse og kommunikasjon i dette grensesnittet? På hvilke måter påvirkes organisasjon av de grenseforhandlingene som finner sted? Hvordan lærer og utvikler organisasjonene seg i dette møtet? Innen organisasjonsforskningen har til dels statiske og instrumentalistiske forklaringsmodeller vært i forkant når det gjelder å belyse dette temaet, men ulike fagområder og mer varierte teoretiske perspektiv anvendes nå på dette feltet.

Tonje Osmundsen og Sigrid Damman, fra henholdsvis statsvitenskap og sosialantropologi, gjennomførte i 2000 – 2005 en omfattende studie i en norsk global bedrift med enheter i bla. Polen, Sør Korea, Sverige, USA, Mexico og Norge. Basert på dette arbeidet vil de presentere funn og argumenter som tar utgangspunkt i organisasjonens egen praksis for å forstå dens tilpasning og utvikling i det internasjonale markedet. Med praksis menes her de komplekse og skiftende sosiale forhandlingsprosessene som utgjør basis i organisasjonens liv, og som har så vel instrumentelle og målorienterte som symbolske aspekter.

Merete Lie har sammen med Ragnhild Lund, studert norske bedrifters etableringer i Asia over tid, fra 1980-tallet i SØ-Asia, til de i dag flytter videre i Kina. Deres studier fokuserer på bedriftenes strategier, forholdet mellom det lokale og globale ved valg av etablering, og den lokale utviklingen der bedriftene slår seg ned. Deres dybdestudie følger en bedrift, de kvinnelige arbeiderne ved bedriften og landsbyen de kommer fra 1980-tallet til i dag. Innlegget vil legge vekt på forholdet mellom det lokale og globale i bedriftenes strategier. Fremstår bedriftene som norske eller internasjonale, og/eller tilpasser de seg lokale forhold?