Deltema VI:
Byråkratiets gjenkomst?
Ansvarlig: Tor Busch og Haldor Byrkjeflot
Haldor Byrkjeflot,
Rokkansenteret, Byråkratiets gjenkomst?
Tor Busch, Trondheim Økonomiske Høgskole, Byråkratiets fremtid - en
kamp om institusjoner og identitet
Christian Maravelis, Handelshøgskolen i Gøteborg,
Post-byråkratiske organisasjoner: frihet som
styringsform?
Gå til påmelding (frist: 1.
oktober)
Etter at man i flere tiår har søkt å gjøre offentlig sektor mer lik
privat sektor ved å etablere fristilte institusjoner som styres på
avstand oppsummeres det nå at denne utviklingen har skapt problemer, ved
at tilliten til offentlig sektor svekkes og ved at det oppstår
samordnings-problemer. I forbindelse med at etablerte identiteter og
verdier er blitt satt under press stilles det spørsmål ved hvor vidt
byråkratiet, inklusive profesjonene og det såkalte fagbyråkratiet, er
undervurdert som tillitsskapende mekanismer (du Guy 2000/2005, Olsen
2005).
Byråkratiteorien ble opprinnelig utviklet av Max Weber, som la vekt
på forholdet mellom ulike verdisfærer, inklusive forholdet mellom
administrasjon, fag og politikk (Byrkjeflot 2002). Det kan i forlengelse
av dette resonnementet anføres at både det klassiske byråkratiet og det
såkalte fagbyråkratiet (Mintzberg 1983) er kunnskapsintensive og
fleksible organisasjonsformer, i den forstand at byråkratene er høyt
utdannete, at arbeidet er av kompleks natur, og at de i høy grad bruker
skjønn i sitt arbeid. I henhold til et slikt perspektiv er det tvilsomt
om det er fruktbart å framstille moderne kunnskapsintensive
organisasjoner som ”post-byråkratiske” og stille dem opp som et
motstykke til det tilstivnede og gammeldagse byråkratiet i offentlig
sektor. I stedet blir det interessant å forholde seg til byråkratiet og
profesjonene i empirisk forstand som en av flere mulige former for
kunnskapsintensiv organisering (Grey and Sturdy 2006, Thompson and
Alvesson 2005).
Helhetlig offentlig styring er på vei inn igjen som en reaksjon på
den tendens til fragmentering som angivelig skal ha skjedd i kjølvannet
av New Public Management. Det hevdes at offentlig sektor må søke å
legitimere sine aktiviteter ved å utvikle et sett felles verdier og
identiteter og ved å utvikle “tverrgående koordineringsmekanismer” (Beck
Jørgensen 1995/2001). På dette området er det også interessant for
organisasjonsforskere å rette et nytt blikk mot den byråkratiske
organisasjonsformen. I hvilken grad representerer tradisjonelle normer
for byråkratisk forvaltning og profesjonsstyre et alternativ til dagens
satsing på omdømmestyring, evidensbasert policy-making, transparens og
accountability?
Referanser
Beck Jørgensen, T. (1999) The Public Sector in an In-between Time:
Searching for New Public Values. Public Administration, 77(3), 565-84.
Beck Jørgensen, T. (2003). På sporet af en offentlig identitet.
Værdier i stat, amter og kommuner. Århus: Aarhus Universitetsforlag.
Byrkjeflot, H. (2000) Fortolkningen av Webers byråkratiske idealtype
i organisasjonsteorien. Nordiske Organisasjonsstudier 2(2), 5-28
du Gay, P. (red.)(2005): The Values of Bureaucracy. Oxford: Oxford
University Press.
du Gay, P. (2000). In Praise of Bureaucracy. Weber, Organization,
Ethics. London: Sage.
Olsen, J. P. (2006) Maybe it is time to rediscover bureaucracy?
Journal of Public Administration Research and Theory 16, 1-24.
Grey, C. and A. Sturdy (2006) University of Cambridge: Historicising
Knowledge-Intensive Organizations: The case of Bletchley Park 1939-1945,
paper presented in sub-theme 23 EGOS Bergen July 6.-8. 2006
Mintzberg, H. (1983) Structures in five, Prentice Hall International,
Inc., New Jersey. Gå til påmelding
(frist: 1. oktober) |
