PRESENTASJON AV AKTUELLE TEMA PÅ KONFERANSEN

Det er er i alt 13 temagrupper med norsk deltakelse i convenorpanelet på EGOS 2006 og 11 av disse er ledet av norske convenors. Totalt er det 22 convenors fra Norge.
Se oversikt over gruppene her.

Teknologi som hjelpemiddel og premissleverandør

Bruk av teknologi preger hverdagen vår i økende grad, både privat og i jobbsammenheng. Mobiltelefoni og internettbruk er gode eksempler på slik teknologi hvor tilbudene blir stadig mer tilgjengelige og bruksområdene blir flere. I jobbsammenheng gjør den teknologiske utviklingen, og nye hjelpemidler, at mange kan arbeide uavhengig av tid og sted. En kan få e – post direkte på mobiltelefonen og en kan holde møter i ”møterom” på Internett. Når en arbeidsplass kan ta i bruk ny teknologi, er man ute etter fleksible og tidsbesparende løsninger for organisasjonen og de ansatte. Tre grupper på EGOS- konferansen ser nærmere på hvilke konsekvenser bruk av teknologi har på forholdet mellom arbeidsplassen (organisasjonen) og mennesket.

Den første gruppen (sub- theme 9) diskuterer hvordan menneskets tilknytning til organisasjoner former identiteten vår og hvordan teknologien påvirker dette forholdet. Tradisjonelt har arbeidshverdagen for de fleste foregått på en fysisk, avgrenset arbeidsplass og i samarbeid eller interaksjon med kolleger. Den teknologiske utviklingen har imidlertid åpnet for muligheten til å arbeide uavhengig av denne fysiske arbeidsplassen. Arbeidsplassen som organisasjon får da uklare grenser og ettersom tilknytningsformen til arbeidsplassen endres kan også arbeidstakerens og organisasjonens identitet endres. Det er ikke bare arbeidsplasser som blir mindre stedbundne. Også interesseorganisasjoner og nettverk kan oppstå og eksistere uten at medlemmene har møtt hverandre fysisk. Gjennom teknologi formes og opprettholdes disse organisasjonene som vi kaller virtuelle organisasjoner.
Mer om denne gruppen (sub-theme 9)

Den andre gruppen under temaet teknologi (sub – theme 14) ser på forholdet mellom teknologi og organisasjoner. Ettersom teknologi på arbeidsplassen forandrer det daglige arbeidet vil det også forandre organisasjonen over tid. Det blir dermed umulig å skille selve arbeidet fra teknologien, det oppstår et avhengighetsforhold mellom teknologi og organisasjonens arbeid som stadig reproduseres.

Den tredje gruppen ser på hvordan bruk av teknologi på arbeidsplassen påviker arbeidsmiljøet og kontakten mellom mennesker (sub – theme 32). Eksempelvis blir det diskutert hvordan grensen mellom arbeid og privatliv kan bli uklare ettersom teknologien gjør oss tilgjengelige hele døgnet via data og telefoni. Videre diskuteres det hvordan bruk av e – post som kommunikasjonskanal endrer kontaktmønsteret vårt til overordnede og medarbeidere. Bruken av hjemmekontor og konsekvensene det får for arbeidet når en mangler daglig og uformell sosial kontakt, men og hjelp og assistanse fra medarbeidere og også overordnede blir diskutert. Et annet aspekt som diskuteres er hvordan teknologiske verktøy muliggjør overvåkning eller registrering av ansattes arbeid (som for eksempel elektronisk registrering av kjøp og salg eller antall konsultasjoner) og hvilke konsekvenser dette har for effektivitet kontra sosiale og kulturelle effekter.

Kontaktpersoner:
Per Morten Schiefloe Studio Apertura/NTNU Samfunnsforskning AS,
Tom Erik Julsrud, Telenor FoU - Universitetet i Trondheim

Ledelse

Ledelsesoppskrifter
”Ona Fyr”, ”På randen av ledelse – en veiviser i førstegangsledelse” og ”Godfoten”; bokhandlere bugner over av bøker om ledelse. Denne litteraturen fremstår som oppskriftsbøker for hvordan en skal lykkes som leder og skape en vellykket organisasjon. Disse motene og ledelsesoppskriftene oppstår som regel ikke innenfor det akademiske miljøet ved universiteter eller handelshøgskoler, men i praksisfeltet eller i det teoretiske miljøets randsone. Slike oppskrifter blir ofte kritisert av de akademiske miljøene og karakteriseres gjerne som ”kvasi-vitenskap”. Etter hvert som oppskriftene får oppslutning, og blir en form for organisatorisk mote, vil imidlertid det akademiske miljøet fatte interesse for dem. Uavhengig av om oppskriftene blir sett på som et forskningsobjekt i seg selv, eller som en interessant ledelsesmetode kan de gradvis adopteres inn i fagtradisjonene, og slik bli en del av det vitenskapelige miljøet. I arbeidsgruppe (sub-theme 37) er fenomenet ledelsesoppskrifter tema. Det diskuteres bl.a. hvordan slike oppskrifter oppstår, hva som kjennetegner dem og hva som gjør dem populære.
Mer om denne gruppen (sub-theme 37)

Historiske perspektiver på organisering og ledelse
Fast food kjeden Mc Donalds har utsalgssteder i langt over 100 land over hele verden og har et av verdens mest kjente merkenavn. Tanken er at kunden skal møte det samme produktet enten hun er i New York, Bangkok eller Bergen. For å få dette til er standardisering et nøkkelord. Kjeden organiserer og leder sine ansatte og serveringsstedene etter nøyaktig samme malen over hele verden, relativt uavhengig av kultur og omgivelser. Andre bedrifter i de tre byene New York, Bangkok og Bergen vil være svært ulike i måten de er organisert og ledet på nettopp fordi de er påvirket av kultur og tradisjoner i omgivelsene sine. Organisasjoner i ulike bransjer og i ulike deler av verden har svært forskjellig struktur. Hvordan en organisasjonsstruktur oppstår og formes kan være påvirket av både og organisasjonenes egen målsetting, historie og tradisjon, men kan også være sterkt preget av omgivelsene. Sterke politiske føringer, økonomiske opp- og nedgangstider, og sterke ledere er elementer som vil ha stor påvirkning på måten organisasjoner er bygget opp på. Etter hvert vil en organisasjon ha utviklet verdier, et særpreg og en ”stil”. Organisasjoner som befinner seg i like omgivelser og har relativt like forutsetninger vil sannsynligvis også ha mange felles kjennetegn. På den måten kan en tenke seg at organisasjoner innenfor en nasjon er mer homogene enn på tvers av nasjoner. I arbeidsgruppen (sub-theme 23) blir nettopp fremveksten av måter å organisere og lede på studert, sett i lys av organisasjonenes historie og påvirkning.
Mer om denne gruppen (sub-theme 23)

Lederes integritet og autensitet/ekthet
I tider med høy konkurranse og ønske om overlevelse og effektivitet er organisasjoner stadig i endring. En utfordring som ofte dukker opp ved organisasjonsendringer er motvilje fra aktører og ansatte. For ansatte innebærer ofte endringene usikkerhet og merarbeid i form av nye prosedyrer og arbeidsmåter. Hvordan kan så lederens atferd påvirke medarbeidernes reaksjon og holdninger til en endring? I denne arbeidsgruppen blir de ansattes oppfatning av ledernes integritet og ”ekthet” studert, spesielt i forhold til endringsprosesser. Oppfatningen er at dersom ledernes intensjoner om endring er i tråd med vedkommendes egne verdier og personlige overbevisning, er sannsynligheten for at de ansatte skal være positive til endringen stor. En leder som tror på det han eller hun gjør, får gjerne mer oppslutning enn en som bare gjør jobben sin. Men også personlig engasjement og initiativ fra ansatte sees på som viktig i en endringsprosess. Det er derfor i organisasjonens interesse og tilrettelegge for dette. Og personlig engasjement fra ansatte øker sannsynligvis dersom de har tiltro til lederen, og dersom sanksjonene er små om de ansattes engasjement skulle få negative konsekvenser for organisasjonen. I arbeidsgruppen tas det blant annet opp hvordan viktige personer eller grupper i organisasjonen som selv har tro på ledelsen, kan spre sin overbevisning til andre aktører gjennom sosiale nettverk og dermed være et viktig verktøy for endringsledelse.
 

Kontaktpersoner:
Tian Sørhaug, TIK-senteret
Haldor Byrkjeflot, Rokkansenteret,
Sissel Myklebust, TIK-senteret

Fagorganisering og nye sosiale bevegelser i globaliseringens tidsalder

Arbeidernes organisering i lokale fagforeninger, nasjonale forbund og i en samlende ”faglig landsorganisasjon” er et ektefødt barn av det vi forbinder med det moderne Norges framvekst. Det bidro til formingen av den lange perioden med ”organisert kapitalisme” eller ”organisert modernitet”, som hele den vestlige verden gjennomlevde fra tidlig i forrige århundre fram til 1970-tallet. Etter hvert fikk de interne relasjoner i fagbevegelsen spor av organisatorisk sentralisering, oligarki og administrativt byråkrati; den sentrale ledelsen sto i fare for bli kooptert i ”toppfolkenes partnerskap” (Edvard Bull); medlemmene ble langsomt passive mottakere av fagorganisasjonens tjenester. Denne type utvikling, fra fagbevegelse til tjenesteytende apparat, har vært langt sterkere i mange andre land. Disse endringsprosesser vært gjenstand for mye diskusjon og mye forskning, men hittil har forskningen om fagbevegelsen i liten grad vært inkludert i organisasjonsforskningen generelt. Spørsmålene om internt demokrati, om evnen til mobilisering og om evnen til rekruttering av nye aktive medlemmer, som har vært stilt av fagbevegelsesforskere, vil imidlertid også egne seg som tema for den nyere tids forskning omkring organisasjon og ledelse. Spørsmålet som i dag reises verden over, er hvorvidt den etablerte formen for fagorganisering overhodet evner å fange opp de behov og interesser arbeidstakere opplever i vår globaliserte tidsalder – under de nye betingelser med ”disorganisert kapitalisme”.

Denne typen spørsmål, og spørsmålet om på hvilken måte fagbevegelsens temaer og organisasjonsforskningens temaer kan gjensidig berike hverandre, ønsker vi å diskutere i temagruppe nr. 38 på EGOS-konferansen i Bergen. Temagruppen tar sikte på å samle forskere fra hele verden, både forskere som eksplisitt fokuserer på fagbevegelsen og de nye sosiale bevegelsene, og forskere som nærmer seg dette empiriske feltet ut fra en organisasjonsfaglig nysgjerrighet. I særlig grad ønsker vi å være et forum for den forskning som er gjort på framveksten av de nye former for fagorganisering som kan observeres verden over. Særlig interessant er de mange forsøk på å koble fagorganisering med nye sosiale bevegelser. Som reaksjon på neoliberal økonomisk politikk, har fagorganisasjonene utviklet nye organisasjonsformer og knyttet bånd til ulike frivillige organisasjoner og andre sosiale bevegelser. I angloamerikanske land hvor fagforeningene har opplevd en kraftig nedgang i antall medlemmer, har svaret vært et skifte i retning av en arbeidsplassfokusert organisering av de ansatte med vekt på å skape aktivisme og lederskap på grunnplanet i organisasjonen. Andre steder, som i Brasil og Sør-Afrika, har forskere brukt uttrykket ”social movement unionism” for å betegne de nye formene for fagorganisering som strekker seg ut over interessene for lønns- og arbeidsbetingelser og inkluderer kamper for bedring av generelle livsbetingelser og sivile rettigheter (liveability and citizenship) i sitt arbeid. Vekten her har blitt lagt på å utvide det faglige arbeidet til å inkludere kamper for et bredere fellesskap og å koble det til internasjonale kampanjer for global rettferdighet.
 

I denne temagruppen vil forskere fra en rekke land presentere synspunkter og temaer som bygger på resultatene av forskning på disse spørsmålene.

Mer om denne gruppen (sub-theme 38)

Kontaktpersoner:
Ole Johnny Olsen, Sosiologisk institutt, UiB

Organisasjonsformer i helsetjenester

Dersom du blir alvorlig syk eller skal føde et barn, og bor i Bergen vet du at Haukeland med stor sannsynlighet er stedet du havner. Eller er det Helse Bergen det heter nå? Når du er syk spiller det kanskje ikke noen rolle hva navnet er – eller gjør det dèt? I 2002 ble ansvaret for alle norske sykehus overført fra fylkeskommunen til staten og omgjort til helseforetak. I praksis skulle det gjøre sykehusene mer ansvarlige og makten skulle flyttes fra fylkespolitikere til styrer av næringslivsledere og fagfolk. For hver enkelt pasient og den individuelle medisinske behandlingen har dette hatt lite å si, men rommet mellom pasienten som bruker tjenestene og helseministeren som eier sykehusene er fylt med aktører: Politikere, leger, sykepleiere, sykehusledelse og styremedlemmer skal alle ha et ord med i laget. Målet er å styre og organisere helsesektoren slik at flest mulig pasienter får best mulig behandling, men hvordan? I hele Europa møter man de samme problemstillingene i skjæringspunktet mellom stat og kommune, politiker og helseprofesjon og mellom systemet og pasienten. En arbeidsgruppe på EGOS-konferansen (sub – theme 21) diskuterer organisering i helsesektoren, og effekter av reformer i spenningen mellom ledelse, politikk og profesjon.

Mer om denne gruppen (sub-theme 21)

Kontaktperson:
Dag O. Torjesen, Høgskolen i Agder

Mediasamfunnet: ”Se hva som skjer…”

Ola Normann er en hund etter nyheter. Vis oss drømmehjemmet - og vis oss styrerommet! Vi vil se og vite alt som skjer der makten sitter og viktige beslutninger tas, men vi vil mene noe om det. Åpenhet og gjennomsiktighet har blitt viktige verdier i samfunnet. Det at vi gjennom media får muligheten til å se innsiden av Gilde sine slakterier etter E.coli- skandalen, og får vite hva som skjer på ledersamlingene deres gir oss (paradoksalt nok) en følelse av trygghet og etterrettelighet. På mange måter kan vi si at vi er inne i en ”åpenhetssirkel”: Jo mer vi vil vite, desto mer gir media oss, og jo mer media presenterer for oss, desto mer vil vi se. Det forholdet som da utvikler seg mellom organisasjoner og media er tema for en arbeidsgruppe på EGOS-konferansen (sub – theme 29). Denne gruppen diskuterer blant annet hvordan media og næringslivet er gjensidig avhengig av hverandre: Næringslivet er interessert i omtale for å bli kjent i markedet, mens media ønsker både å dekke og avdekke for å informere (og sjokkere) sine lesere. Et sentralt spørsmål i denne gruppen er hvordan medias søkelys påvirker og endrer organisasjoners måte å styre og agere på.
Mer om denne gruppe (sub-theme 29)

Kontaktperson:
Peter Kjær, Copenhagen Business School

Kunnskap – nøytralt verktøy eller politisk virkemiddel?

Flere og flere av de sykdommer vi i den vestlige verden pådrar oss kan kureres eller i alle fall lindres ved hjelp av legemidler. Vi er avhengige av legemiddelindustrien på samme måte som de er avhengig av våre lidelser. Den medisinske forskningen og legemiddelindustrien er kunnskapsintensiv. Vi som lekmenn har imidlertid få muligheter til å kontrollere at deres kunnskap blir brukt til vårt beste. I det kunnskapssamfunnet vi lever i er vi avhengig av spesialister på alle samfunnsområder, og fordi vi ikke selv kan ha kunnskap om mer enn et begrenset antall områder må forholdet til eksperter være basert på tillit. Samtidig vet vi at ”kunnskap er makt”, og at makt kan misbrukes. Kunnskap er tema for to arbeidsgrupper på EGOS-konferansen. Den første gruppen (sub- theme 13) ser på globale organisasjoner innen områder som nødhjelp, miljø og utdanning. Disse organisasjonene er avhengig av kunnskap og et viktig spørsmål som blir diskutert i gruppen er kunnskapens objektivitet og gråsonen mellom politikk og kunnskap.
Mer om denne gruppen (sub-theme 13)

Den andre gruppen (sub – theme 17) ser nærmere på ekspertene eller de profesjonelles egen måte å organisere seg på og hvordan de blir påvirket og selv påvirker samfunnet rundt seg for eksempel i helsesektoren, embetsverket eller gjennom kunnskapsproduksjon ved universiteter.
Mer om denne gruppen (sub-theme 17)

Kontaktperson:
Ivar Bleiklie, Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, UiB / Rokkansenteret

Læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet

I løpet av de siste årene har læring og kompetanse i arbeidslivet virkelig kommet på dagsordenen, både i offentlig politikk og i forskningen. Det er ikke noe nytt at ”øving gjør mester”, og forskningen viste tidlig at læring opptrer som en karakteristisk læringskurve. En læringskurve innebærer at læringen skjer raskt til å begynne og flater etter hvert ut når man begynner å bli utlært. Slike læringskurver har vært nøyaktig dokumentert i en rekke bransjer og yrker, og kan benyttes til forutsi til fremtidig produktivitet og kvalitet med stor treffsikkerhet. Det er interessant at vi finner slike læringskurver for enkeltpersoner, bedrifter (f.eks. produksjonslinjer) og til og med for hele bransjer.

På tross av at forskningen på læringskurver har vært en vitenskapelig suksess, gir læringskurven i seg selv lite innsikt i læringsprosessene. For eksempel gir læringskurver på bedriftsnivå liten kunnskap om hva enkeltpersoner lærer og hvordan læringen samspiller med andre forhold i organisasjonen. Vi trenger derfor et bedre grep om hvordan innholdet i erfaringen gir opphav til læring i hos medarbeidere. For eksempel kan det være interessant å studere om eller hvordan omstilling og organisasjonsendring bidrar til kompetanseutvikling blant medarbeidere. Vi vet også at brorparten av læringen i arbeidslivet skjer uformelt i forbindelse med det daglige arbeidet, samtidig foregår det betydelig organisert opplæring i virksomhetene. Vi har betydelig forskningsbasert kunnskap om omfanget av den formelle opplæringen, men vi vet mindre om forholdet og sammenhengen mellom formell og uformell læring i arbeidslivet. Videre er det sosiale miljøet på arbeidsplassen vesentlig for et godt læringsmiljø. For eksempel tror vi at tillit mellom medarbeiderne tilskynder kunnskapsdeling og dermed styrket kompetanseutvikling i virksomheten. På samme måte tror vi at emosjoner i læringssituasjonen styrker læringen.

I denne temagruppen vil forskere fra en rekke land presentere de ferskeste resultatene av forskning på disse spørsmålene.

Mer om denne gruppen (sub-theme 36)

Kontaktperson:
Erik Døving

Markedsteknologier og teknologimarkeder

Temagruppen utforsker den multiple sammenvevning mellom markeder og teknologier, med vekt på to sammenkoplede problemer: Hvordan teknologimarkeder er konstruert og hvordan markedsteknologier formaterer økonomiske bytteprosesser.
Teknologimarkeder har vært gjenstand for intense samfunnsvitenskapelige studier. Analysene av opprinnelse, spredning og utvikling av ulike teknologier har bidratt til å åpne innovasjonens ”svarte boks, og har demonstrert grensene til standardoppfatningen av markeder. Nyere tilnærminger understreker betydningen av co-produksjon og co-evolusjon av teknologier og institusjoner. Men dette fortsatt i liten grad tatt opp i den faglige diskurs, som via innarbeidede begreper som ”brukere”, ”early adopters”, new adopters” og ”eksternaliteter” ofte tar for gitt markedsaktørenes evne til å omforme teknologier til varer. Men det er mange forhold som ikke uten videre kan tas for gitt:

• Hvilke redskaper, mål og instrumenter bidrar til å kvalifisere, legitimere og prissette en bestemt teknologi?
• Hvordan konfigureres ”brukere” og “bruk?
• Hvordan skjer prisfastsettelse?
• Hvilke roller har politiske rammebetingelser og intervensjoner?
• Hvordan blir kvalitetene til teknologier stabiliser tog objektivisert i et marked?

Markedsteknologier har til en viss grad vært gjort til gjenstand for samfunnsvitenskapelige analyser. Den teknologiske arkitektur som muliggjør økonomiske bytteprosesser er et anerkjent forskningstema. Nyere studier har pekt på betydningen av elektroniske medier for markeders mikrostruktur såvel som den sentrale rollen til teknologisk utstyr når det gjelder markedsaktørenes mulighet til å opptre rasjonelt. Men slike studier stanser som regel der, og tar i stor grad markedsteknologiene for gitt.

• Kan slike studier nå lengre i analysen av hvordan slike teknologier formes?
• Hvordan oppstår teknologiske stier I jungelen av markedsutstyr? Og i hvor stor grad blir slike stier fulgt?

Markeder påvirker teknologi samtidig som teknologi påvirker markeder. I stedet for å være et uløselig dilemma, er denne erkjennelsen et utgangspunkt for lovende forskningsinnsats og tverrfaglig dialog, spesielt mellom økonomisk sosiologi og innovasjonsstudier. Vi inviterer spesielt paper som bygger på empiriske studier.

Kontaktperson:
Petter Holm, Norges Fiskerihøgskole

Praksisfellesskap, organisasjonslæring og prestasjoner

Kunnskap og læring er grunnleggende faktorer for verdiskaping. Denne erkjennelsen har ført til omfattende arbeid både i organisasjoner og i forskning når det gjelder å identifisere og forklare hva som kjennetegner organisasjoners kunnskapsressurser, hvordan de kan måles og hvordan de kan utvikles. Man har lenge trodd at kunnskap bare utvikles gjennom målrettede kompetanseutviklingstiltak, og at man kan måle kunnskap i organisasjoner og systematisere den i kunnskapsdatabaser, såkalte ”knowledge management systems”.

Senere forskning har derimot vist at kunnskap først og fremst skapes i det daglige virke i organisasjoner, og at den viktigste læringsarenaen er arbeidshverdagen. Denne temagruppa setter fokus på kunnskap som har sin rot i kollektiv praksis. Fokuset rettes inn mot karakteristika ved den daglig praksis i organisasjoner som bidrar til å utvikle læringsevner både på individ- og organisasjonsnivå. Kollektiv praksis som gir læring finner man både innenfor organisasjonens rammer og på tvers av organisasjoner gjennom nettverk og allianser.

I tillegg er det mange elementer ved kunnskap som vanskelig lar seg måle og telle. Så hvordan kan man drive målrettet utviklingsarbeid og spre den kunnskap som finnes i organisasjonen når man ikke vet hva man har og hvordan det man har ser ut?

Artikler som presenteres i temagruppa vil dekke følgende områder:

• Læringsbaner: Hvordan blir individuell læring til kollektiv læring? Hva er ”god” og ”dårlig” læring? Hvordan skapes evne til å lære – både på individ og organisasjonsnivå? Hvilke karakteristika er det ved kollektiv praksis som skaper grobunn for organisasjonslæring?
• Læring på tvers av organisasjoner: Hvilke praksiser på tvers av organisasjoner skaper grobunn for læring? Hva karakteriserer gode læringsrelasjoner mellom organisasjoner? Hvordan blir læringspraksiser på tvers av organisasjoner til dynamiske evner (dynamic capabilities)?
• Læring, identifikasjon og forklaring: Hvordan måler man læringsevner i organisasjoner? Hvordan identifiserer og kommuniserer man det bidraget organisasjonens læringsevner gir til varige konkurransemessige fortrinn?

I denne temagruppen vil forskere fra en rekke land presentere de ferskeste resultatene av forskning på disse spørsmålene.

Mer om denne gruppen (sub-theme 34)

Kontaktperson:
Ragnhild Kvålshaugen, SINTEF.