Author name: Simon Neby

NEON 2025 Innholdet Tema Call for papers Tema Rom, tid, og organisasjon Call for papers Frist for innsending av abstracts er 15. september. Nettskjema for innsending av abstract  https://nettskjema.no/a/533150 Liste over sesjonstemaer Hva snakker vi egentlig om når vi snakker om organisasjoner? Et kritisk blikk på organisasjonsteori Track beskrivelse / Description of Track På NEON-konferansen 2025 setter vi fokus på hvordan tid og rom påvirker måten vi forstår organisasjoner på. Tid og rom er grunnleggende rammer for hvordan vi oppfatter virkeligheten. Derfor er det naturlig å spørre: Hva mener vi egentlig når vi snakker om “organisasjoner”? Dette er et gammelt spørsmål, som fortsatt er like aktuelt. Allerede i 1979 foreslo Burrell og Morgan tanken om en «anti-organisasjonsteori» – altså at vi kanskje burde tenke helt annerledes om hva organisasjoner er. Senere har mange forskere utfordret vante måter å tenke på organisasjoner og også på ledelse i organisasjoner. Om ikke teamet er nytt, er det likefullt aktuelt. I dette konferansesporet ønsker vi derfor bidrag som stiller spørsmål ved selve ideen om «organisasjon» og «ledelse».   Tracket ønsker papers innenfor følgende temaer/ The track wants papers within the following topics Vi er spesielt interessert i tekster som:– diskuterer om det går an å tenke seg en verden uten organisasjoner?– stiller spørsmål ved om vi trenger ledelse?– foreslår nye og annerledes måter å organisere og lede på ? Du kan sende inn både fullstendige artikler og lengre sammendrag (ca. 1000 ord)   Format Du kan sende inn både fullstendige artikler og lengre sammendrag (ca. 1000 ord)   Publiseringen/Publication Ingenting er planlagt, men hvis det kommer inn mange interessante bidrag, kan det bli en eller annen form for publisering (forutsatt at de som har sendt inn bidrag er interesserte)   Track ansvarlige/ Track coordinator Anders Örtenblad anders.ortenblad@uia.no Institutt for ledelse og innovasjon, Handelshøyskolen ved UiA, Universitetet i Agder   Hans Christian Garmann Johnsen hans.c.g.johnsen@uia.no Institutt for økonomi, Handelshøyskolen ved UiA, Universitetet i Agder Halvor Holtskog halvor.holtskog@ntnu.no Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Fakultet for økonomi, NTNU   Diversity, equality and inclusion at a critical juncture in organizations and organization studies Track beskrivelse / Description of Track In 2019 Nkomo et al. published an introduction to a special topic forum in the Academy of Management Review where they addressed the development of the diversity, equality and inclusion (DEI) and social trends developing that questioned the foundations of DEI and they stated we were at a critical juncture. In 2025 the political and social conditions for DEI work has shown that the current direction is dire. In the US, DEI programs are being systematically dismantled, vilified, and marginalized groups are being erased (Ng et al., 2025). Ramifications for research and organizational actors are not limited to the borders of the US as conversations about fairness, discrimination, equity, and DEI-related activities are changing, threatening the progress that has been made for equality over the last decades.We might ask, is the time for diversity, equality, anti-discrimination and inclusion over? In this call for papers, our answer is an emphatic no. The time is now to build on the progress made and to build solidarity between central actors. We have several opportunities to change the current direction through resistance and strengthening existing arenas of DEI progress and excellence, and research is central to this endeavour. Although some multi-national corporations are accommodating to the demands of the USA there are other countries, like Norway, with laws that prevent the dismantling of DEI activities, and firms who are resisting, even claiming to be even stronger in their beliefs of the importance of DEI and many researchers who will push forward to ensure social justice and inclusion in the workplace. In the Norwegian context, iMDI has recently development a framework and set of indicators for research and assessment of ethnic diversity (Fedoryshyn & Falch-Monsen, 2024). The indicator set addresses aspects such as barriers to employment and inclusion and equal opportunities in the workplace. By including both ‘harder’ and ‘softer’ aspects of inclusion (Dobusch, 2014) the framework extends the perspectives often employed in diversity management research. The framework is particularly addressing ethnic diversity but may also be relevant for other dimensions of diversity (e.g. gender, disability, age, sexual orientation, religion and worldview). Recently, both in Norway and at the EU level (in 2023 and 2022 respectively), quotas have been implemented to increase gender balance on corporate boards. In Norway, this new regulation mandates that 20,000 companies, mostly AS (limited companies), must ensure that at least 40% of their board members are of each gender by 2028. The former Minister of Trade and Industry, Vestre, described the Norwegian law as an “equality dugnad.” However, the initial phase of implementation, affecting 8,000 companies, revealed that 500 companies opted to reduce their board sizes to two members to circumvent the law, rather than appointing more women. This illustrates that the idea of an “equality dugnad” is experiencing pushback even within Norway.   This year, in the now standing NEON track on DEI, we welcome contributions addressing the importance of context and time, especially in light of recent political developments, to understand how DEI is managed at workplaces, how to build resistance to emerging anti-DEI conversations and actions, and how to maintain and promote inclusion, especially in Nordic organizations. Previous research has outlined the developments of DEI research and practice over time. Lorbiecki and Jack (Lorbiecki & Jack, 2000) identified four critical turns in the evolution of diversity management resulting in some key critiques: the perpetuation of inequality, erasure of historical context, and essentialist frameworks. Zanoni et al. (2010) described how critical diversity management emerged as a reaction to the instrumental view of diversity inherent in both DEI research and practice. Nkomo et al. (2019) in turn, identified paradoxical tensions between acceptance and discrimination and harassment at work, the ethnocentric approaches to diversity work no longer could continue and finally noted that “workplace diversity research had generated relatively more knowledge about the experiences of exclusion than knowledge of the mechanisms, processes, or practices that foster equality

NEON 2024 Innholdet Tema Call for papers Praktisk info Program Foredragsholdere Tema Brobygging mellom teori og praksis: mulig, ønskelig og nyttig? NEON-konfer ansensformål er å være en møteplass mellom organisasjonsforskere og praktikere. Dette innebærer at forskere og praktikere ikke bare har noe å lære av hverandre, men også at forskningen bør være relevant for praktikere. Toneangivende forskere som Dennis Tourish, Mats Alvesson, Joep Cornelissen og Jean Bartunek har imidlertid, hver på sin måte, adressert det de hevder er organisasjon- og ledelsesforskningen manglende relevans for praksis, samt sentrale fagtidsskrifters overdrevne fokus på teoretiske bidrag. Det er med andre ord en betydelig kløft mellom organisasjon- og ledelsesforskningen og praksis. Denne kløften kan beskrives på flere måter: Mye forskning tas ikke i bruk i praksis. Mange praktiske utfordringer blir ikke forsket på. Lite samarbeid mellom forskere når det gjelder å skape arbeidslivsrelevant kunnskap. Samtidig er det en økt forventning om at samfunnsforskere skal bidra til samfunnsutviklingen, ikke minst når det kommer til de store samfunnsutfordringene. Det overordnede temaet for årets konferanse er derfor om- og hvordan det kan bygges bro over denne kløften – ved å særlig fokusere på følgende spørsmål: Er det bildet av organisasjon- og ledelsesforskningen som de nevnte forskerne har beskrevet riktig? Hvorfor er det slik? Hva kan gjøres for å motvirke en slik utvikling? Er det mulig for organisasjon- og ledelsesforskere å ivareta balansen mellom ‘rigor’ og ‘relevance’, og eventuelt på hvilken måte? Er forskernes metoder egnet for å skape praksisrelevant forskning. Trenger vi nye teorier om organisasjon og ledelse? Hvordan utvikle ny teori, og hva kjennetegner et godt teoretisk bidrag? Call for papers I kjølvannet etterspør vi papers som omhandler følgende temaer: Organisasjonsdesign: design av formelle, fysiske, kulturelle, visuelle, og prosessuelle elementer. Fremveksten av nye profesjonelle grupper og enheter i organisasjoner, for eksempel innenfor design, kommunikasjon, forbedringsarbeid m.m. Sosioteknisk teoris relevans i studiet av kunnskapsorganisasjoner, som universiteter, sykehus, domstoler m.m. Digitalisering og kunstig intelligens og den betydning det har for organisering, ledelse, og beslutningsprosesser i organisasjoner. Organisasjon, ledelse og bærekraft. Fremveksten av arbeidstakeres nye tilknytningsformer til arbeidsplassen, som for eksempel plattformarbeid/gig-work (midlertidig arbeidskraft, kortsiktige engasjement). Utover dette inviteres dere selvfølgelig til å komme med papers på andre spennende temaer i en av sesjonene som er listet opp under. Vi ønsker primært at sesjonene og presentasjonene skal foregå på norsk/skandinavisk, selv om tekstene kan være på engelsk. Liste over sesjonstemaer Aksjonsforskningens tråder i dagens forskningsvev Aksjonsforskning (AF) har mange ganger siden Thorsrud på 60-tallet vært frontet som svaret på relevans-gjøringen av samfunnsforskning på organisasjon og ledelse. Like mange ganger er sjangeren kritisert for manglende rigorøsitet. Debattene er fort blitt polarisert, og mye av publiseringen fra AF-forskere (i organisasjon og ledelse) har dreid seg om sjangerens overlegne kunnskapsteoretiske status (“filosoffer” i en krass evaluering fra 1991) og om metoder for endringsprosesser (“konsulenter”). Forskerpraksis i dag er mye mer nyansert, ikke minst takket være sentrale AF-forskere som har bidratt i mange forskerkarrierer over flere tiår, og mange fletter særlig tre viktige bidrag fra AF inn i sin øvrige forskning: forståelse av kunnskap som lokal eller kontekstuelt betinget (eksempel Elden), en forskningsprosess der de som forskes på, deltar (Levin), og gjensidig kommunikasjon i endringsprosesser som potensielt frigjørende fra dominansrelasjoner (Gustavsen). Det er enkelt å finne motsatsene fra et rigorøsitetsperspektiv, men vi ønsker erfaringer fra hvordan forskere har arbeidet med å overskride disse (og andre relevans-/rigorøsitets-) motsetninger innenfor eller på tvers av prosjekter – enten de har lyktes eller ikke.   Bidragene kan være “free in form and content”, så lenge de illustrerer hvordan enkeltforskere eller grupper har arbeidet (og gjerne lyktes!) med å overskride relevans/rigorøsitets-motsetninger i sitt arbeid, med elementer eller lærdommer fra aksjonsforskningen som en av flere ingredienser. Prosjektdesign, plutselige eller langvarige endringer i egen forskningspraksis, kritisk viktige begivenheter eller relasjoner, mislykte og vellykte strategier, utfall for både klienter (praksis) og kolleger (publisering).   Formen på sesjonen (og eventuell systematisk oppfølgende publisering) avgjøres når vi ser tilfanget av bidrag.     Krav til papers Papers er ønskelig, men ikke et absolutt krav     Arrangør Seniorforsker Håkon Finne, SINTEF Teknologiledelse, hakon.finne@sintef.no (Initiativet er under utvikling, øvrige navn er ikke avklart ennå) Anvendbar forskning – fortsatt en konflikt mellom kvalitet og relevans? Hva som regnes som god forskning innenfor organisasjonsfagene er en kjent diskurs om akademisk kvalitet og relevans (e.g. Gulati 2007). Flere fagretninger har forsøkt å løfte statusen på den praksisbaserte kunnskapen og erfart manglende respekt hos fagfeller (e.g. Levin 2012). Samtidig har man tilnærminger som setter både ansatte og brukeres erfaringer og perspektiver i kunnskapsutvikling under ulike tiltalende, men diffuse tilnærminger kjennetegnet som samskapning (Osborne og Radnor 2016).    Kvalitets og relevansdiskusjonen er ikke kun en perspektivkonflikt innad i akademia eller mellom akademia og praksisfeltet. Vi har sett at store offentlige organisasjoner etterspør systematisert og generalisert kunnskap for å utvikle standardiserte praksiser og brukerforløp. Samtidig ser vi at det er spenninger mellom den forskningsbaserte kunnskapen som ligger til grunn for standardiserte kvalitetsrutiner og den refleksive og praksisbaserte kunnskapen som fagutøvere har (Spjelkavik 2024). Hvem har definisjonsmakt over hva som er relevant og hva som er kvalitativt godt?   Er det slik at praksisbasert kunnskap er så lokal og kontekstavhengig at validitet og relabilitet forblir begreper man bare finner i et metodepensum? Hvordan kan forskernes bidrag i samskapningen av anvendbar kunnskapsutvikling bidra til ny kunnskap som er interessant både for samfunnet og fagtidsskriftene, ikke bare godt strukturerte rapporter om samhandlingsprosessene? Hvilken rolle skal forskeren ta for å følge opp egen forskning i feltet, ren formidling, eller aktiv i overføringen og oversettelsen av kunnskap til anvendelse? Er reell samskaping mellom akademia og praksisfeltet viktig eller mulig, og hva skal eventuelt til for å lykkes?    Diskursen er godt kjent fra forskningssamarbeid mellom NAV og UH-sektoren, men vi kjenner også tilsvarende problemstillinger fra forskning i helsetjenesten, skoleverket og offentlig forvaltning, og tror og håper mange av våre kolleger vil kunne finne denne tracken gjenkjennelig og interessant.   Vi ønsker abstracts fra av akademiske artikler i alle faser (fra skisse til publisert) velkommen, norsk eller engelsk. Ved innsending av fulltekstutkast innen oppsatt frist