Neon dager

NEON 2024 Innholdet Tema Call for papers Praktisk info Program Foredragsholdere Tema Brobygging mellom teori og praksis: mulig, ønskelig og nyttig? NEON-konfer ansensformål er å være en møteplass mellom organisasjonsforskere og praktikere. Dette innebærer at forskere og praktikere ikke bare har noe å lære av hverandre, men også at forskningen bør være relevant for praktikere. Toneangivende forskere som Dennis Tourish, Mats Alvesson, Joep Cornelissen og Jean Bartunek har imidlertid, hver på sin måte, adressert det de hevder er organisasjon- og ledelsesforskningen manglende relevans for praksis, samt sentrale fagtidsskrifters overdrevne fokus på teoretiske bidrag. Det er med andre ord en betydelig kløft mellom organisasjon- og ledelsesforskningen og praksis. Denne kløften kan beskrives på flere måter: Mye forskning tas ikke i bruk i praksis. Mange praktiske utfordringer blir ikke forsket på. Lite samarbeid mellom forskere når det gjelder å skape arbeidslivsrelevant kunnskap. Samtidig er det en økt forventning om at samfunnsforskere skal bidra til samfunnsutviklingen, ikke minst når det kommer til de store samfunnsutfordringene. Det overordnede temaet for årets konferanse er derfor om- og hvordan det kan bygges bro over denne kløften – ved å særlig fokusere på følgende spørsmål: Er det bildet av organisasjon- og ledelsesforskningen som de nevnte forskerne har beskrevet riktig? Hvorfor er det slik? Hva kan gjøres for å motvirke en slik utvikling? Er det mulig for organisasjon- og ledelsesforskere å ivareta balansen mellom ‘rigor’ og ‘relevance’, og eventuelt på hvilken måte? Er forskernes metoder egnet for å skape praksisrelevant forskning. Trenger vi nye teorier om organisasjon og ledelse? Hvordan utvikle ny teori, og hva kjennetegner et godt teoretisk bidrag? Call for papers I kjølvannet etterspør vi papers som omhandler følgende temaer: Organisasjonsdesign: design av formelle, fysiske, kulturelle, visuelle, og prosessuelle elementer. Fremveksten av nye profesjonelle grupper og enheter i organisasjoner, for eksempel innenfor design, kommunikasjon, forbedringsarbeid m.m. Sosioteknisk teoris relevans i studiet av kunnskapsorganisasjoner, som universiteter, sykehus, domstoler m.m. Digitalisering og kunstig intelligens og den betydning det har for organisering, ledelse, og beslutningsprosesser i organisasjoner. Organisasjon, ledelse og bærekraft. Fremveksten av arbeidstakeres nye tilknytningsformer til arbeidsplassen, som for eksempel plattformarbeid/gig-work (midlertidig arbeidskraft, kortsiktige engasjement). Utover dette inviteres dere selvfølgelig til å komme med papers på andre spennende temaer i en av sesjonene som er listet opp under. Vi ønsker primært at sesjonene og presentasjonene skal foregå på norsk/skandinavisk, selv om tekstene kan være på engelsk. Liste over sesjonstemaer Aksjonsforskningens tråder i dagens forskningsvev Aksjonsforskning (AF) har mange ganger siden Thorsrud på 60-tallet vært frontet som svaret på relevans-gjøringen av samfunnsforskning på organisasjon og ledelse. Like mange ganger er sjangeren kritisert for manglende rigorøsitet. Debattene er fort blitt polarisert, og mye av publiseringen fra AF-forskere (i organisasjon og ledelse) har dreid seg om sjangerens overlegne kunnskapsteoretiske status (“filosoffer” i en krass evaluering fra 1991) og om metoder for endringsprosesser (“konsulenter”). Forskerpraksis i dag er mye mer nyansert, ikke minst takket være sentrale AF-forskere som har bidratt i mange forskerkarrierer over flere tiår, og mange fletter særlig tre viktige bidrag fra AF inn i sin øvrige forskning: forståelse av kunnskap som lokal eller kontekstuelt betinget (eksempel Elden), en forskningsprosess der de som forskes på, deltar (Levin), og gjensidig kommunikasjon i endringsprosesser som potensielt frigjørende fra dominansrelasjoner (Gustavsen). Det er enkelt å finne motsatsene fra et rigorøsitetsperspektiv, men vi ønsker erfaringer fra hvordan forskere har arbeidet med å overskride disse (og andre relevans-/rigorøsitets-) motsetninger innenfor eller på tvers av prosjekter – enten de har lyktes eller ikke.   Bidragene kan være “free in form and content”, så lenge de illustrerer hvordan enkeltforskere eller grupper har arbeidet (og gjerne lyktes!) med å overskride relevans/rigorøsitets-motsetninger i sitt arbeid, med elementer eller lærdommer fra aksjonsforskningen som en av flere ingredienser. Prosjektdesign, plutselige eller langvarige endringer i egen forskningspraksis, kritisk viktige begivenheter eller relasjoner, mislykte og vellykte strategier, utfall for både klienter (praksis) og kolleger (publisering).   Formen på sesjonen (og eventuell systematisk oppfølgende publisering) avgjøres når vi ser tilfanget av bidrag.     Krav til papers Papers er ønskelig, men ikke et absolutt krav     Arrangør Seniorforsker Håkon Finne, SINTEF Teknologiledelse, hakon.finne@sintef.no (Initiativet er under utvikling, øvrige navn er ikke avklart ennå) Anvendbar forskning – fortsatt en konflikt mellom kvalitet og relevans? Hva som regnes som god forskning innenfor organisasjonsfagene er en kjent diskurs om akademisk kvalitet og relevans (e.g. Gulati 2007). Flere fagretninger har forsøkt å løfte statusen på den praksisbaserte kunnskapen og erfart manglende respekt hos fagfeller (e.g. Levin 2012). Samtidig har man tilnærminger som setter både ansatte og brukeres erfaringer og perspektiver i kunnskapsutvikling under ulike tiltalende, men diffuse tilnærminger kjennetegnet som samskapning (Osborne og Radnor 2016).    Kvalitets og relevansdiskusjonen er ikke kun en perspektivkonflikt innad i akademia eller mellom akademia og praksisfeltet. Vi har sett at store offentlige organisasjoner etterspør systematisert og generalisert kunnskap for å utvikle standardiserte praksiser og brukerforløp. Samtidig ser vi at det er spenninger mellom den forskningsbaserte kunnskapen som ligger til grunn for standardiserte kvalitetsrutiner og den refleksive og praksisbaserte kunnskapen som fagutøvere har (Spjelkavik 2024). Hvem har definisjonsmakt over hva som er relevant og hva som er kvalitativt godt?   Er det slik at praksisbasert kunnskap er så lokal og kontekstavhengig at validitet og relabilitet forblir begreper man bare finner i et metodepensum? Hvordan kan forskernes bidrag i samskapningen av anvendbar kunnskapsutvikling bidra til ny kunnskap som er interessant både for samfunnet og fagtidsskriftene, ikke bare godt strukturerte rapporter om samhandlingsprosessene? Hvilken rolle skal forskeren ta for å følge opp egen forskning i feltet, ren formidling, eller aktiv i overføringen og oversettelsen av kunnskap til anvendelse? Er reell samskaping mellom akademia og praksisfeltet viktig eller mulig, og hva skal eventuelt til for å lykkes?    Diskursen er godt kjent fra forskningssamarbeid mellom NAV og UH-sektoren, men vi kjenner også tilsvarende problemstillinger fra forskning i helsetjenesten, skoleverket og offentlig forvaltning, og tror og håper mange av våre kolleger vil kunne finne denne tracken gjenkjennelig og interessant.   Vi ønsker abstracts fra av akademiske artikler i alle faser (fra skisse til publisert) velkommen, norsk eller engelsk. Ved innsending av fulltekstutkast innen oppsatt frist

NEON 2023 Innholdet Tema Call for papers Praktisk info Program Foredragsholdere Tema Organisering i skiftende landskap: Trusler, utfordringer og nye muligheter?   Gjennom året renner vannet i norske elver og bekker i et forutsigbart og kjent tempo, i løp som er godt etablerte og hvor vi, i tett, men trygg avstand, har bygd skoler, bedrifter, og hjem. Suset fra elva er kjær lyd i hverdagen, og livet går sin vante gang. Men enkelte år når våren og mildværet kommer, løsner snø og is og samler seg i hauger, og bygger seg høyere og kraftigere til en demning som står imot et voldsomt trykk. En ishaug dannet av hver for seg ufarlige isklumper, en jukleform som vokser og vokser, og venter på å briste. Med ett, en vakker solrik dag smelter festet, og isen velter ut i bekkefaret i et rasende tempo. Is og enorme vannmassene river med seg det som står nær elva. Bygninger, jord, veier, og unge trær blir aldri mer sett igjen, og det er først når isen kommer ut i slakere og bredere lende at den roer seg.   I 2023, kan vi føle på at vi står og ser på oppbygningen av en slik jukleform. Mange urovekkende og isolerte hendelser både nært og lengre unna ser ut til å samle seg til en kaotisk blanding, som truer det vi sammen har bygd opp. Det er krig i Europa, politiske fronter er steilere enn på lenge, kloden vår må reddes, men løsningene skaper nye floker. Digitaliseringen krever at vi håndterer oppgaver og leder mennesker og organisasjoner, og styrer samfunnsutviklingen på nye måter. Den raske utviklingen av kunstig intelligens trenger inn i og forstyrrer den “vante flyten” i hverdagen og utfordrer vår måte å arbeide, lære, lede og organisere på. Fremstår utfordringene håndterbare, eller må vi søke nye retninger for organisering og organisasjonsfaget?    Våre samfunn og vårt felleskap står under press. Vi stoler ofte på at organisasjoner bidrar til løsninger; som arenaer for koordinering, forhandling og kompromiss, for å oppnå bærekraftige mål og til å løse samtidens store utfordringer. Samtidig skaper organisasjoner problemer; som arenaer for ulikhet og utenforskap, konflikter som ikke lar seg løse med dagens organisering, og som krefter som ødelegger natur og klima. På NEON23, håper vi å komme sammen for å diskutere hvordan vi som forskere, lærere, studenter, og fagfolk kan svare på disse utfordringene og lykkes med å navigere i vår komplekse samtid. For NEON23 inviterer vi faglige spor som adresserer tema som er viktige for å forstå dagens store utfordringer i samfunn og organisasjoner. Call for papers Organizing in changing landscapes: Threats, challenges, and novel opportunities? Throughout the year, the water flows in Norwegian rivers and streams at a predictable and familiar pace, in paths that are well established and where, at a close but safe distance, we have our schools, businesses, and homes. The burble of the river is a dear sound in everyday life, and life goes on at its regular pace. But some years, when spring and mild weather arrive, snow and ice loosen and accumulate in piles, building higher and stronger into a dam that resists the powerful pressure. An ice pile formed by individually harmless lumps of ice, a form that grows and grows, waiting to burst. Suddenly, on a beautiful sunny day, the structure begins to melt, and the ice breaks into the creek at a furious pace. Ice and huge masses of water sweep away what stands near the river. Buildings, soil, roads and young trees are never seen again, and it is only when the ice comes out into a gentler and wider landscape that it calms down.    In 2023, it feels like we are watching the construction of such an ice-build-up. Many disturbing and isolated events both near and far seem to gather into a chaotic mixture, which threatens to break what we have built together. There is war in Europe, political fronts are steeper than in a long time, and our planet is in peril, but the solutions create new tangles. Digitalization demands new ways of handling tasks and leading human beings and organizations. The rapid rise of artificial intelligence penetrates and disrupts the «regular flow» of everyday life, and challenges our traditional ways of working, learning, leading and organizing. Do the challenges appear manageable, or do we have to seek new directions for organizing and the field of organization science?  Our society and our communities are under pressure. Organizations are often hoped to offer solutions: providing arenas for coordination, negotiation and compromise, achieving sustainable development goals, and generally overcoming the “grand challenges” of our time. At the same time, organizations also seem to create problems: as arenas of inequality and exclusion, conflicts that cannot be solved with today’s organizing, and as forces of nature destruction. At NEON23, we hope to come together to discuss how we as researchers, teachers, students, and professionals are able to respond to these challenges and successfully navigate these complex times.   We strongly believe in the need for interdisciplinarity and pluralism of organizational research as an advantage. The NEON conference – having for many years served as a meeting place across disciplines and between researchers and practitioners – is an excellent arena for professional discussions about what constitutes positive visions for the future and how to organize present and future organizations with an eye to a better future. In order to develop NEON’s potential of filling such a role further, we invite you to submit proposals for papers and we encourage all participants to embrace broad interdisciplinary issues also for this year’s conference. We therefore invite you to submit paper proposals focusing on what organizing and management on various levels (macro, meso and micro) which in turn may help us gain further understanding of the increasing uncertainty and conflicting times facing the world today.a This call is in English to also attract paper presenters outside Norway. Our language policy is still to organize the session programme in both English and any of the

NEON 2022 Innholdet Tema Call for papers Praktisk info Program Foredragsholdere Tema Organisering og ledelse i usikre og konfliktfylte tider Organisasjoner, nasjoner, samfunn og lokalsamfunn står overfor krevende felles utfordringer når det gjelder hvordan man forholder seg til de store og komplekse spørsmålene i vår tid, som pandemier, krig (som den pågående dramatiske situasjonen i Europa), fattigdom, sosial ulikhet, klima, biodiversitet og økologiske utfordringer. Disse sammensatte, komplekse og langvarige utfordringene fører til økt usikkerhet globalt, nasjonalt og lokalt. Med utgangspunkt i disse “grand challenges”, vil NEON 2022 rette søkelys mot «organisering og ledelse i usikre og konfliktfylte tider». Vi inviterer derfor forskere innenfor en rekke disipliner og forskningstradisjoner om å delta med eller uten paper på NEON-dagene i Drammen den 22. – 24. november. Call for papers Organizing during uncertain and conflicting times The NEON Conference is an annual research conference on organization studies, public policy and administration, management, strategy, innovation and sustainability. The conference is now welcoming papers from scholars both from Norway and countries outside Norway. The 2022 conference will be held in the city of Drammen and hosted by the University of South-Eastern Norway.   The main theme of NEON 2022 is “Organizing during uncertain and conflicting times”. Organizations, nations, societies, and local communities are mutually intertwined when it comes to meet the local, national and global grand challenges of our time – like pandemics, wars (the dramatic situation in Europe during the winter of 2022),poverty, injustice, climate change, biodiversity and ecological challenges. These wicked challenges are all complex and long-term problems which increases uncertainty on global, national, local, and organizational levels. Thus, we call scholars within a broad range of disciplines and research traditions for joining NEON 2022. In light of these grand challenges, the NEON conference 2022 focuses on organizing during uncertain and conflicting times in a broad sense. The attention devoted to these challenges—often called “wicked problems”—and how they cause uncertainty and conflicts has increased in recent decades. However, in spite of massive objective knowledge and scientific agreements upon the “objective facts” facing our common earth and societies there is a gap to fill when it comes to how disciplines like social science, humanities and philosophy might engage with these challenges. We strongly believe in the need for interdisciplinarity and pluralism of organizational research as an advantage. The NEON conference – having for many years served as a meeting place across disciplines and between researchers and practitioners – is an excellent arena for professional discussions about what constitutes positive visions for the future and how to organize present and future organizations with an eye to a better future. In order to develop NEON’s potential of filling such a role further, we invite you to submit proposals for papers and we encourage all participants to embrace broad interdisciplinary issues also for this year’s conference. We therefore invite you to submit paper proposals focusing on what organizing and management on various levels (macro, meso and micro) which in turn may help us gain further understanding of the increasing uncertainty and conflicting times facing the world today. This call is in English to also attract paper presenters outside Norway. Our language policy is still to organize the session programme in both English and any of the Scandinavian languages. We welcome presentations under the proposed track-themes of NEON 2022, listed below. You may also submit  paper proposal on themes that are not in the list.   List of tracks A new era for global safety and security – the questions we need to ask, and the answers we hope to get Black swans are abundant these days – and white swans have become an endangered species. We continue to be surprised as we, reluctantly, discover that the world does not operate as we are used to. Has the world itself in fact become a “volatile, uncertain, complex and ambiguous (VUCA)” environment? Established principles, such as International law, are routinely disregarded in conflict and warfare, and political and strategic decision makers are left puzzled and paralyzed. Is this the time to bid farewell to static, stifling procedures and principles – and say hello to dynamic, flexible strategic thinking, means-ends analysis, and the agility of command-by-intent?   Topics of interest: ·      Risk as a concept; approaches and methods for analysis/assessment of risk ·      The preparedness cycle, including (but not limited to): planning, analysis, exercises & events, evaluation, learning, implementation ·      Crisis management & emergency response; at all levels and agencies ·      Globalization and trans-national issues concerning security & stability, crisis & conflict ·      Psychological factors related to preparedness, crisis management & societal safety/security ·      Crisis management in a context of organizational complexity (chaos theory, systems thinking) ·      Technology development, digitalization and novel practices, e.g., AR/VR and AI applications ·      Methodology development related to the above ·      Theoretical and conceptual works related to the above   Submission of paper is desired but not required. We welcome work in progress papers, extended abstracts, power point presentations, project proposals, etc., as well as full papers.   Languages: Norwegian (Scandinavian), English   Organizers: Bjørn Tallak Bakken, INN University, bjorn.bakken@inn.no Ole Christian Boe, PHS & USN & INN, ole.christian.boe@phs.no     Appointments of governmental strategic leaders – a play for the gallery? During the past few months, there has been an ongoing public debate in Norwegian media concerning the appointment of the new central bank manager – a public servant as such. As researchers, we are puzzled over the lack of data concerning appointments of governmental leaders in general. And in the Norwegian ministries in particular. Accordingly, we have therefore launched a research project (NSD-ref. 800166) that aims to explore possible differences between the public announcement texts for available leader positions and which candidates who were finally appointed. Through this project we also aim to raise a wider debate concerning ministerial and governmental leader appointments in Norway. Topics of interest: · The governmental appointment procedure, including (but not limited to): planning, analysis, evaluation, learning, and implementation · Leadership factors related to appointment and recruitment procedures · Psychological factors related to appointment and recruitment procedures

NEON 2021 Innholdet Tema Call for papers Praktisk info Program Foredragsholdere Tema Hvordan organisere for en bærekraftig fremtid? Årets NEON-konferanse setter fokus på organisering for en bærekraftig fremtid, i vid forstand. Fokus på organisasjoners sosiale og miljømessige ansvar har vært sterkt økende de siste tiårene. Drevet frem av grasrotbevegelser, forskersamfunnene og frem til det nå er høyt på den politiske agenda. Jennifer Howard-Greneville, som var hovedtaler på EGOS-konferansen i fjor, trekker frem organisasjonsforskningens tverrfaglighet og pluralisme som et fortrinn når man står overfor komplekse samfunnsutfordringer. (Howard-Greneville, 2021). På samme måte vil NEON-konferansen, som i en årrekke har fungert som en møteplass på tvers av disipliner og der forskere møter praktikerer, være en utmerket arena for faglige diskusjoner rundt hva som utgjør gode fremtidsbilder og hvordan vi skal organisere nåtidens og fremtidens organisasjoner for å realisere de ønskede fremtidsbildene. For å videreutvikle NEON sitt potensial til å fylle en slik rolle ønsker vi i årets konferanse å favne enda bredere tverrfaglig når vi nå inviterer nå til å sende inn forslag til faglige sesjoner. Vi ønsker også å åpne for en større bredde når det kommer til formatet på sesjonene, og ønsker velkommen alt fra tradisjonelle paper-sesjoner til andre format for å dele og utvikle ny kunnskap. Call for papers NEON-konferansen er et forum for diskusjon, samarbeid, ideutveksling og deling av forskningsresultater. Her møtes forskere og praktikere rundt tema som organisasjon, organisering, ledelse, strategi, endring og innovasjon. Under årets konferanse vil vi invitere til refleksjon og dialog om hvordan organisere for en bærekraftig fremtid? Organisasjoner og organisering er uløselig knyttet til vår tids store utfordringer, både som en del av problemene i utgangspunktet og som del av løsningene (Margolis & Walsh, 2003; Stephan et al., 2012; Callon et al. 2009; Latour, 2017). I lys av dette søker årets NEON-konferanse å sette fokus på organisering for en bærekraftig fremtid, i vid forstand.Vi ønsker papers som dekker mangfoldet i organisering, ledelse og styring av arbeid, i privat og offentlig sektor, i store og små virksomheter, lokalt, nasjonalt og globalt. Liste over tracks Ansvarlig Forskning og Innovasjon i Organisasjoner Konseptet RRI som kommer fra det engelske «Responsible Research and Innovation» som på norsk oversettes til ansvarlig forskning og  innovasjon har vakt økende oppmerksomhet blant akademikere og utøvere de siste årene (Stilgoe et al., 2013). Mens RRI har sitt utspring i  forskningsmiljøer så ser man mer på ansvarlig innovasjon (RI) i organisasjonssammenheng. Det er interessant at noen av kjerneegenskapene som kjennetegner  RRI/ RI sammenfaller med konseptet for «den lærende organisasjonen»  (Hansen og Jensen., 2019;  Senge , 1990). Konsepter som  «åpenhet, refleksjon og delte visjoner» – er egenskaper som direkte definerer RRI i henhold til noen tolkninger av dette konseptet. Vi ønsker derfor her å fokusere på hvordan RRI kan sees i sammenheng med læring og endring i organisasjoner  For å bidra til diskusjonen om hvordan RRI/ RI kan koples på organisasjonsutvikling  inviterer vi empiriske og teoretiske artikler som adresserer, men ikke begrenset til, emner som:   Den ansvarlige organisasjon  Hvordan kan organisasjoner legge til rette for ansvarlig innovasjon Ansvarlighet, endring og utvikling  Barrierer for ansvarlig innovasjon  Læringsrollen i ansvarlig innovasjon    Form:  Paperbasert  Utveksling av paper før konferansen, eller presentasjoner der og da?   Ansvarlig(e) for sesjonen: Elin Oftedal, Thomas Laudal  Vi planlegger et special issue. Vi vil også ha tracks på konferansen «ISPIM».   Antropocen og bærekraftig utvikling Lanseringa av omgrepet antropocen på byrjinga av dette hundreåret (jf., Crutzen and Stoermer 2000) har på ulike måtar endra det diskursive landskapet om miljøpolitikk og dermed også for organisering for ei berekraftig framtid. Tanken med dette omgrepet var opphavleg at geologien burde endre epoke-inndeling for å kunne gjere plass til ei tid der menneska har vorte ei geologisk kraft. Ved å halde både det geologiske og menneskelege i eitt grep, så har dette omgrepet også vorte mykje diskutert innan samfunnsfag og humaniora – både av dei som er sterkt kritiske til det (Moore 2015, Malm 2016), ser på det som stimulerande (Latour 2017) eller omfamnar det fullstendig (Chakrabarty 2009, Hamilton 2017). Kva så med berekraftig utvikling og framtida for eit berekraftig samfunn? Berekraft er kanskje miljøpolitikkens eldste omgrep (som Nachhaltigkeit frå byrjinga av 1700-talet) og er eit omgrep som det har vorte investert mykje politisk og institusjonelt i sidan utgreiinga til Brundtland-kommisjonen frå 1987 og FNs ulike berekraftsmål frå 2015. Antropocen utfordrar dette omgrepet ved å innføre eit uavvendeleg brot i tilværet der det ikkje er mogleg med ein tilbakevending til ein stabil før-situasjon. Konsekvensane av dei industrielle sivilisasjonane våre vil vare ved for tusenvis av år, med eller utan menneskeslekta sjølv. Er det mogleg for desse to omgrepa å kommunisere? Eller er det slik at antropocen avlyser berekraftig utvikling som eit roleg og tryggande prosjekt slik miljøhistorikarane Bonneuil og Fressoz (2016) meiner? Eller er det snarare slik at berekraftig utvikling gjer det mogleg å operasjonalisere konkrete politiske mål, medan antropocen har meir interesse som vitskapleg nemning?     Sesjonen vil vere open for paper som på ein eller annan måte kjem inn på nokon av problemstillingane skissert ovanfor.     Form: Paper-presentasjonar utan innsending av paper på førehand.   Ingen umiddelbar plan om publisering.     Ansvarlege: Roar Høstaker (Roar.Hostaker@inn.no), professor, Institutt for organisasjon, leiing og styring, Høgskulen i Innlandet og Clemet Askheim, vitskapleg assistent, Institutt for sosialfag, OsloMet – Storbyuniversitetet.      Referansar Bonneuil, Christophe, and Jean-Baptiste Fressoz. 2016. The Shock of the Anthropocene: The Earth History and Us. Translated by David Fernbach. London: Verso.  Chakrabarty, Dipesh. 2009. “The Climate of History: Four Theses.”  Critical Inquiry 35 (Winter 2009):197-222.  Crutzen, Paul J., and Eugene F. Stoermer. 2000. “The “Anthropocene”.”  IGBP Newsletter (41):17-18.  Hamilton, Clive. 2017. Defiant Earth: The Fate of Humans in the Anthropocene. Cambridge: Polity.  Latour, Bruno. 2017. Facing Gaia: Eight Lectures on the New Climate Regime. Cambridge: Polity Press.  Malm, Andreas. 2016. Fossil Capital: The Rise of Steam Power and the Roots of Global Warming. London: Verso.  Moore, Jason W. 2015. Capitalism in the Web of Life. London: Verso.  Beredskap og bærekraft – to sider av samme sak? Litt om fred, litt om krig – men mest om generelt dårlig stemning De er lang tradisjon innen beredskapsarbeid for å betrakte kriser som spesifikke, avgrensede uønskede hendelser som inntreffer med ujevne mellomrom. Et slikt syn på kriser – hvor uønskede hendelser er avgrenset «i tid og rom» – muliggjør detaljert planlegging av beredskapen, både med tanke på forebygging av uønskede hendelser så vel som skadebegrensning når hendelsene faktisk inntreffer. Allikevel fortsetter vi å bli overrasket av nye kriser uten at vi synes å være tilstrekkelig forberedt (Lindaas & Pettersen, 2016). Utsagn som «vi var nok forberedt på en pandemi, men ikke for DENNE pandemien» synes å frita politisk ledelse for skyld og ansvar – i hvert fall for en stund. Det er et tilsynelatende paradoks: at samtidig som samfunnet aldri har brukt mer tid og krefter på risikoanalyser og beredskapsplaner, så blir vi like overrasket hver gang neste krise