Sesjon nr. 1 – New Public Security Management

the recent shift towards emergency preparedness as a guiding governance principle

Call for papers – Track/session at NEON Conference 2.-3- dec 2026
(Language: Scandinavian and English-language abstracts and papers welcome)

Proposed by; Haldor Byrkjeflot, (University of  Oslo), Hege Eggen Børve, (Nord university), Paul Dugay (CBS Copenhagen), Anne Kamilla Lund,  (Nord University), Anne Roelsgaard Obling, (Royal Defense Academy, Copenhagen), Johan Strang, (University of Helsinki), Ulla Eriksson-Zetterquist (Gothenburg Business School), Johanna Rainio-Niemi, (Helsinki University)

Contact: Haldor Byrkjeflot, UiO, haldorb@uio.no

Background

Over the past decade, the Nordic countries have substantially reinvented and refined their models of total and comprehensive defense, embedding them in increasingly complex security environments and institutional settings. Existing research has largely examined these developments through lenses such as emergency and risk management, collaborative governance, securitization, and the “security state”, often with a focus on optimizing defense in a deteriorating geopolitical context

A critical gap remains regarding the broader organizational and societal consequences of these transformations. How are notions of emergency preparedness and comprehensive security reshaping organization, governance and workplaces in the Nordic region. How is the “Nordic model” itself being recast in an era where security increasingly takes precedence over welfare and competition?

Aim of the session

It has been argued that «emergency preparedness is no longer an extraordinary state of affairs, but a guiding governance principle in peacetime» (Kolås et al 2026). The session seeks contributions that analyze how the rise of total defense and associated security regimes affect:

• organization and governance in public sector and public–private collaborations
• the relationship between welfare, democracy, and security in Nordic contexts
• workplaces, professions, and power relations in organizations

The session will contribute to conceptual and empirical development of “New Public Security Management” (NPSM) as alternative to or in combination with NPM

Possible topics and questions

Relevant themes include, but are not limited to:

1. Organizational and societal consequences
   
   • What are the organizational and societal consequences of the (re)invention of total defence and related concepts in the Nordic countries?
   • How do the Nordic countries develop distinct compromises between total defense, democracy, and welfare?
   •  
2. Translation into politics and organizations
   
   • How are concepts such as total defense and comprehensive security translated into political processes, regulation, and organizational practices?
   • How do these concepts become embedded in organizational and cognitive frameworks, and where do tensions and contradictions arise?
3. Workplaces, professions and democracy at work
   
   • The expansion of security personnel, security management roles, and security routines at workplaces – and the consequences for democracy at work, employee participation, and industrial relations.
   • How do new technologies (digital monitoring, access control, data analytics) and associated routines reshape social relations and power balances in workplaces and organizations?
4. Critical infrastructure, energy and sectors
   
   • Energy and other “critical infrastructures”: implications for governance.
   • How total defense/comprehensive security and cyber-security are embedded in institutions and workplaces (e.g. health, education, defence, civil protection).
5. New Public Security Management, NPM and neoliberalism
   
   • How does total defense as umbrella concept relate to established governance regimes?
   • Is there a clash of values between NPM and the emerging security trend, or do they appear compatible – and in which domains?

Format, language and submission

• Format and content: Full papers, shorter idea pitches and “work in progress” are all welcome. Comparative studies, Case studies, Multi-level analyses, are much appreciated
• Language: English or a Scandinavian language (session discussion can be in English and Scandinavian languages).
• Abstract: up to 300–400 words
• Submission: via NEON’s conference portal (please indicate the track title “New Public Security Management”).
• Deadline: [dd.mm.2027] (to be aligned with the official NEON call).

Papers presented in the session may be invited to participate in further explorative workshops including special issues and an edited volume.

References:

Byrkjeflot, H., & Strang, J. (2026). Welfare and Democracy in the Nordic Region—A Context for Policymaking.

Forfang, G.R. (2025). Norwegian total defence concepts – approaching total defence 3.0?. In Rongved , G.R. (Ed.), European Total Defence. Past, Present and Future (pp. 75–93).

Kolås, Å. et al. High North News  09.03.2026 Lever vi i en permanent krise? Norge foran et veiskille

Obling, A. R. (2025). Total defence as a contested concept in Danish security and defence transformation. In European Total Defence (pp. 94–114). Routledge.

Sesjon nr 2 – Organisering av utdanning: Organisasjonsteoretiske perspektiv på eit samansett felt

Utdanning er i dag eit omfattande og samansett organisasjonsfelt som spenn frå barnehage, grunnopplæring til høgare utdanning, samt etter- og vidareutdanning. Samstundes er utdanning meir enn eit policyområde eller eit profesjonsfelt. Utdanning går føre seg i organisasjonar og blir forma av organisatoriske strukturar, styringsformer, reformprosessar, profesjonar og profesjonsrelasjonar, kunnskapsregimer og institusjonelle omgjevnader. Denne sesjonen inviterer bidrag som ser på kva rolle organisasjonsteorien kan spele i utdanningsforskinga, og korleis organisasjonsteoretiske perspektiv kan bidra til dette tverrfaglege feltet. Sesjonen er meint å samle forskarar som er opptekne av utdanning i brei forstand, frå barnehage og grunnskule, til universitet, høgskule og andre utdanningsarenaer. Føremålet er todelt. For det første ynskjer vi å løfte fram korleis klassiske og nyare organisasjonsteoretiske perspektiv kan brukast for å forstå sentrale problemstillingar i utdanningssektoren. For det andre ynskjer vi å samle forskarar som arbeider i skjeringsfeltet mellom organisasjonsforsking og utdanningsforsking med sikte på å utvikle eit meir varig fagleg nettverk. Sesjonen kan difor også fungere som eit første steg mot ei meir permanent arbeidsgruppe innanfor NEON. Sesjonen vil vere open for både teoretiske, metodologiske og empiriske bidrag. Vi ynskjer velkomen studiar av til dømes organisering, leiing, styring, reformer, profesjonar samarbeid, kunnskapsutvikling og institusjonell endring i utdanningssektoren.

Sesjonen inviterer paper innanfor følgjande tema: Vi ynskjer særleg bidrag som kastar lys over eitt eller fleire av følgjande spørsmål:

 • Korleis kan organisasjonsteori bidra til å forstå utdanningsinstitusjonar som organisasjonar?

• Kva kan organisasjonsteoretiske perspektiv tilføre analyser av barnehage, skule og høgare utdanning?

• Korleis formar styring, reformer, ansvarleggjering og evalueringsregimer utdanningsfeltet?

• Korleis påverkar profesjonar, faglege hierarki og tverrprofesjonelt samarbeid organisering i utdanning?

• Korleis organiserer forholdet mellom politikk, administrasjon, profesjon og praksis i utdanningssektoren?

• Korleis blir reformer, styringsidear og kvalitetsarbeid oversett og implementert i utdanningsorganisasjonar?

• Korleis kan organisasjonsteoretiske perspektiv kaste lys over tema som samarbeid, leiing og endring i utdanningsinstitusjonar?

• Kva kjenneteiknar utdanning som organisasjonsfelt, og kva teoretiske og metodiske utfordringar reiser dette?

Vi ynskjer bidrag frå heile utdanningsfeltet velkomen:

• Barnehage

• Grunnskule

• Vidaregåande opplæring

• Fagskule

• Høgare utdanning

• Etter- og vidareutdanning/vaksenopplæring

• Tverrsektorielle og hybride utdanningsarenaer

Format: Sesjonen er tenkt organisert som ein paper-sesjon og interesserte blir difor invitert til å sende inn både fullstendige artiklar og lengre samandrag (1000 ord). Vi ynskjer bidrag i alle fasar av forskingsprosessen så lenge ein tydeleg held seg til sesjonens tema:

• Fullstendige artiklar

• Work-in-progress

• Lengre abstracts

Publisering: Det er foreløpig ingen konkrete planar om publisering, men dersom det kjem inn mange interessante bidrag kan det vere aktuelt å utvikle vidare fagleg samarbeid og undersøke høve til ei form for felles publisering. Vidareføring av sesjonen til ei permanent arbeidsgruppe Eit sentralt siktemål med denne sesjonen er å samle forskarar med interesse for organisasjon og utdanning på tvers av institusjonar. Dersom det er interesse for det kan sesjonen fungere som eit utgangspunkt for å etablere ei meir varig arbeidsgruppe i NEON knytt til organisasjonsteoretiske perspektiv i utdanningsforsking.

Kontaktperson: Solveig M. Borgund, Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet. smbo@hvl.no

Sesjon nr 3

Når HR må formes på nytt: teknologi, arbeid og organisering

Arbeidslivet er i endring, og fagfeltet Human Resources (HR) står midt i flere omstillingsprosesser som utfordrer etablerte forståelser av arbeid, ledelse og organisering. To utviklingstrekk er særlig sentrale: økt bruk av kunstig intelligens og digital teknologi, samt mer hybride og geografisk distribuerte arbeidsformer. Samlet reiser disse endringene nye spørsmål om hvordan HR-aktiviteter utformes, hvordan relasjoner mellom ansatte og ledere påvirkes, og hvordan organisasjoner kan utvikle kapasitet for koordinering, læring og motstandskraft.

Denne sesjonen tar utgangspunkt i konferansens hovedtema om organisasjonsforskningens plastisitet og inviterer til diskusjon av HR som et formbart organisatorisk verktøy. Hvordan endres HRs rolle når arbeidslivet blir mer preget av teknologi og mer bruk av hjemmekontor? Hvilke nye krav stilles til ansatte, ledelse og organisering? Og hvordan påvirkes HR-funksjonen av institusjonelle og samfunnsmessige rammer, herunder den norske arbeidslivsmodellen?

Vi ønsker bidrag som analyserer hvordan HR-praksiser utvikles og tilpasses i møte med nye organisatoriske utfordringer. Sesjonen er åpen for både teoretiske og empiriske bidrag, og vi ønsker særlig papers som belyser forholdet mellom teknologi, organisering og institusjonell kontekst. Relevante temaer kan være kunstig intelligens i HR og ledelse, hybrid arbeid og nye samarbeidsformer, endringer i HR-funksjonens rolle, organisatorisk motstandsdyktighet, ledelse over avstand, samt betydningen av regulering, partsforhold og den nordiske modellen i møte med et arbeidsliv i endring.

Sesjonen ønsker papers innenfor følgende temaer:

·        Kunstig intelligens og digitalisering i HR og ledelse

·        Hybrid arbeid, fjernledelse og nye samarbeidsformer

·        Endringer i HR-funksjonens rolle og bidrag i organisasjoner

·        Organisatorisk motstandsdyktighet, læring og omstillingsevne

·        Institusjonelle rammer, regulering og den norske arbeidslivsmodellen

Det er ønskelig med papers, men ikke et krav.

Track ansvarlige

Anja Hagen Olafsen (anja.olafsen@usn.no)

Karen Modesta Olsen (karen.olsen@nhh.no)

Alexander Madsen Sandvik (alexander.sandvik@nhh.no)

Sesjon nr 4

Samfunnssikkerhet og beredskap: Hvordan kan organisasjonsteorien bidra?

Forslagsstiller: Forskningsgruppe ledelse, organisering og styring (LOS) på HVL v/ forskningsgruppeleder Tina Åsgård

Samfunnssikkerhet handler om samfunnets evne til å forebygge og begrense konsekvensene av alvorlige hendelser som truer liv, helse og viktige samfunnsmessige funksjoner. Eksistensielle samfunnstrusler som krig, terrorisme, menneskeskapte klimaendringer, naturkatastrofer og pandemi står i dag høyt på den politiske dagsorden. Etter årtusenskiftet har fokuset på samfunnets sårbarhet tiltatt i styrke, og resultert i en rekke offentlige initiativ og utredninger. NOU 2023:17 Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid gir en oversikt over kompleksiteten i den risikoen det norske samfunnet står overfor på svært mange ulike områder, og skisserer noen anbefalinger til hvordan den norske beredskapen kan styrkes. Mange av løsningene som nevnes krever bedre koordinering av ressurser på tvers av privat, offentlig og frivillig sektor i møte med ulike samfunnskriser.

Hvordan kan organisasjonsteorien bidra med relevante svar i møte med disse eksistensielle utfordringene? Hvilke analytiske organisasjonsteoretiske perspektiv kan kaste lys over utfordringer og mulige løsninger?

I denne sesjonen ønsker vi å diskutere nyere forskning på området.

Sesjonen ønsker abstracts/papers blant annet innenfor følgende tema (ikke uttømmende liste):

·       Usikkerhet, risiko og risikoforståelse i og på tvers av organisasjoner

·       Offentlig-privat samordning i beredskap og krisehåndtering

·       Interorganisatorisk samhandling

·       Høypålitelige organisasjoner og resiliens

·       Logistikk og forsyningssikkerhet i beredskap og krisehåndtering

·       Beredskapsprinsippene: ansvarsprinsippet, likhetsprinsippet, nærhetsprinsippet og samvirkeprinsippet

·       Sentralisert og desentralisert ledelse i organisasjoners beredskap og krisehåndtering

·       Håndtering og involvering av interessenter i beredskapsarbeid

·       Kompetanseutvikling på beredskapsfeltet

·       Organisatorisk og interorganisatorisk læring

Format: Presentasjon av utvalgte innsendte abstracts og/eller papers med påfølgende diskusjon.

Sesjon nr 5

Fornyende organisering i rom og tid – hva kan vi lære av naturen?

«The great challenge of our time is to build and nurture sustainable communities and societies, designed in such a way that our activities do not interfere with nature’s ability to sustain life»

                                                                                    (Capra & Luisi, 2014)

Temabeskrivelse: I en verden preget av hetebølger, konflikt, og usikkerhet, er det fortsatt få tegn til at organisasjonsforskere, politikere og praktikere i nevneverdig grad har tatt inn over seg realiteten av tiden vi lever i, antropocen. Om lag tre fjerdedeler av landjorden er vesentlig endret av mennesker. Over en million arter står i fare for å dø ut. Vi utvinner 60 milliarder tonn av jordens ressurser hvert år, dobbelt så mye som i 1980 (!) og over jordens tålegrenser. Havene er under press. Statens stolte energiselskap, Equinor, lanserte i juni at fornybarsatsingen og målene til utvikling av fornybar energi, ble utsatt og redusert i tempo og skalering^[1].  I år lanserte «Det internasjonale naturpanelet» (IPBES) en rapport om «naturmangfold og næringsliv». Situasjonen i Norge likner på det bildet som tegnes for resten av verden. Her, som andre steder, reverserer vi livets normale utvikling mot større artsmangfold og rikere liv (Hverven, 2018), og tapet av natur truer menneskeheten (f.eks., IPBES, 2019, 2023).

Dette er en tilstand som er frembragt av det vi mennesker gjør sammen med andre, i relasjoner, og organisasjoner (Blindheim, 2023; Corvellec, 2019). Vi trenger derfor å tenke annerledes om organisasjon, for å gjøre annerledes. Og vi trenger å gjøre annerledes, for å se og forstå de mulighetene vi har for å opprettholde og utvikle livet (Kleivan, 1962). Dette bygger på etablerte ideer om at organisasjoner er virkemiddel og en kraft som kan mobilisere (f.eks. Næss, 1974), solidarisk og nedenfra (f.eks., Brox, 1966).

Ønskede temaer på papers: Til tross for noen nye perspektiver og ideer som blant annet «regenerativ organisering» (Muñoz & Branzei, 2021), ser vi at mange ideer og begreper om organisering og ledelse er «barn av sin tid», en tid preget av både sosial og økonomisk fremgang og velstand, men også intensiv utnyttelse av naturen. Denne sesjonen svarer på et behov for at fagområdets sentrale ideer og begreper må speiles mot det det vi nå ser, i form av natur- og klimakriser (f.eks., Bernes, 2020). Mulige ideer og begreper vi bør gjennomtenke og diskutere (på nytt) inkluderer (men er på ingen måte avgrenset til) for eksempel, kooperativer, regenerativ organisering, beslutninger, fysisk struktur, organisasjonskultur, identitet, styring, translasjon, omgivelser, teknologi, meningsskaping, arbeid, institusjoner, reformer, innovasjon, mål, læring, endring, design, ledelse, makt, tillit, organisasjonsutvikling, med mer.

Når vi ikke avgrenser teoretiske perspektiv og begrep, så er det fordi vi ønsker en bredt anlagt sesjon der deltakerne drar veksler på ulike, og i vår sammenheng, «utypiske» kilder for inspirasjon til å tenke nytt om hva organisasjon er og om hvordan vi kan bevege organisasjoner i en mer regenerativ og naturnær retning. Slike kilder kan for eksempel komme fra praksisfeltet, kunst, skjønnlitterære bøker, film, etc (i tillegg til de tradisjonelle).

Krav til papers: Vi ønsker spesielt bidrag som er knyttet opp til sesjonens tema: forholdet mellom organisering, natur og tid. Dette kan være empiriske, praktiske eller teoretiske bidrag som utvikler eksisterende perspektiver eller bidrar med nye ideer om hvordan organisasjons- og ledelsesfeltet kan lære av naturen og benytte kunnskapen i praksis.

Ved første innsending trenger vi en «en-sider», der det angis hva bidraget handler om (f.eks. regenerativ organisering, sosial struktur, tid/temporalitet, materialitet, sted, endring, ledelse, etc.), og hvilke kilder du trekker veksler på (f.eks. en teori, begrep, film, roman, kunstuttrykk, etc.) for å diskutere et aktuelt tema. Det vil være aktuelt å bruke sesjonen som utgangspunkt for et spesialnummer om forholdet mellom organisering og natur.

Ansvarlige for sesjonen: Ansgar Ødegård, Chris Rønningstad, Bjørn-Tore Blindheim, Anne Kokkonen og Tor Paulson.

Referanser

Bernes, J. (2020). Mellem djævelen og den grønne kapitalismen. I Ny Jord – Tidsskift for naturkritik, 3-4, 482-94.

Blindheim, B-T. (2023). Organisasjon og ledelse i antropocen. Skisse til en naturnær teori om organisasjon. Universitetsforlaget.

Blagoev, B., Hernes, T., Kunisch, S., & Schultz, M. (2023). Time as a Research Lens: A Conceptual Review and Research Agenda. Journal of Management, 50(6), 2152-2196. https://doi.org/10.1177/01492063231215032 (Original work published 2024)

Branstad, A. & Ødegård, A. (2023) Re-embracing a rejected past in the flow of time: the shifting roles of nostalgia and nostophobia. I: A Research Agenda for Organisational Continuity and Change. Edward Elgar Publishing 2023 ISBN 978 1 80220 015 7. s. 185-206

Brox, O. (1966). Hva skjer i Nord-Norge? En studie i norsk utkantpolitikk. Pax forlag.

Corvellec, H. (2019). Waste as scats: For an organizational engagement with waste. Organization, 26(2), 217-235.

Hverven, S. (2018). Naturfilosofi. Dreyers forlag.

IPBES (2019). Summary for policymakers of the global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services.

Kleivan, H. (1962). Økologisk endring i Labrador. Naturen, nr. 30, s. 200–213.

Langley, A., C. Smallman, H. Tsoukas and A. H. Van de Ven (2013). Process Studies of change in organization and management: Unveiling temporality, activity and flow, Academy of Management Journal 56 (1): 1-13.

Muñoz, P., & Branzei, O. (2021). Regenerative Organizations: Introduction to the Special Issue. Organization & Environment, 34(4), 507-516. https://doi.org/10.1177/10860266211055740 (Original work published 2021)

Næss, A. (1974). Økologi, samfunn og livsstil. Universitetsforlaget.

Suddaby, R., Ganzin, M., and Minkus, A. (2017). Craft, magic and the re-enchantment of the world. European Journal of Management Journal, 35 (3): s. 285-296.

^[1] Lasted ned 22. juni Equinor om klimamål: – Svært lite sannsynlig – E24

Sesjon nr 6

Politisk organisering og forvaltning av politikk i møte med nye styringsutfordringer

Pål Erling Martinussen, NTNU, Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Charlie F. Thompson, NTNU Samfunnsforskning, Studio Apertura

Panelet søker bidrag som studerer (1) politiske vedtaksprosesser i møte med nye styringsutfordringer, (2) hvilke hensyn det politiske-administrative styringsverket må ta i implementering og iverksetting av ny politikk, eller (3) hvordan nye oppskrifter for organisering og samarbeid gjør seg gjeldende på et statlig eller lokalt styringsnivå. Panelet er særlig interessert i bidrag som studerer hvordan globale og overnasjonale prosesser påvirker nasjonale forhold, hvordan sentralforvaltningen bygger styringskapasitet i møte med nye styringsutfordringer, men også hvordan dette slår seg ut lokalt gjennom variasjon i velferds- og tjenestetilbud. Dette kan være bidrag som søker å analysere generelle trekk på tvers av forvaltningen eller spesifikke trekk av en sektor. Bidrag som tar utgangspunkt i et organisasjonsteoretisk eller institusjonelt perspektiv på politikk og offentlige organisasjoner er særlig ønsket, men også alternative forklaringsmodeller som utfordrer tradisjonelle perspektiver innen organisasjonsteori. Panelet tar en bred tilnærming til ønsket bidrag, der både empiriske og konseptuelle, kvantitative som kvalitative er velkomne. Aksepterte bidrag forventes å sende inn et utkast syv dager før konferansen. Formatet for sesjonen er 10 minutter presentasjon, fem minutter opponering og 15 minutter diskusjon. Panelet vil være på norsk.

 Spørsmål dette tracket er interessert i, men ikke begrenset av, er:

Hvilken betydning har politisk organisering for politiske beslutninger i møte med nye styringsutfordringer?

Hvordan fører nye oppskrifter til variasjon i organiseringsmodeller for velferdstjenester på et lokalt nivå, og har dette noe å si på tjenestekvaliteten?

Hvilke flernivåspenninger kan oppstå (f.eks. mellom EU organ og statlig forvaltning) som følge av endrede forutsetninger for styring?

Sesjon nr 7

Managementideer:

Spredning, adopsjon og nedbygging av organisasjonsoppskrifter

Torstein Nesheim, Samfunns- og næringslivsforskning

Hilde Marie Pettersen, Universitetet i Tromsø

Kjell Arne Røvik, Universitetet i Tromsø

Formelle organisasjoner er forankret i, og blir kontinuerlig påvirket av (nye) styringsideer, ideer om ledelse, organisasjonsformer og arbeidsformer. I denne sesjonen rettes oppmerksomheten mot managementideer eller organisasjonsoppskrifter. En vanlig definisjon er: En organisasjonsoppskrift er en sosialt legitimert idé om hvordan virksomheter bør organiseres for å fremstå som moderne, effektive eller vellykkede. Dette kan knyttes til a) organisering eller organisasjon som «superide», på tvers av sektorer, virksomheter, produkter og tjenester, b) masterideer som målstyring, smidighet og design thinking og c) mer konkrete, avgrensede metoder og verktøy

Tre sentrale referanser i denne forskningen er:

Sturdy. A. et al (2019). The Oxford Handbook of Management Ideas. Oxford. Oxford University Press.

Røvik, K. A. (2007). Trender og translasjoner: ideer som former det 21. århundrets organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget.

Bromley, P. og Meyer, J.W. (2015) Hyper-Organization. Global organizational expansion. Oxford: Oxford University  Press.

Vi inviterer til en åpen inklusiv sesjon med bidrag rettet mot ulike problemstillinger og belyst fra ulike teoretiske perspektiver. Eksempler på temaer er:

–        Initiell utvikling av en organisasjonsoppskrift.

–        Spredning av oppskrifter mellom land, sektorer, og virksomheter.

–        Prosesser knyttet til institusjonalisering av oppskrifter.

–        Samspill og konflikt mellom regulative, normative og memetiske prosesser i relasjon til omgivelser.

–        Prosesser knyttet til institusjonalisering av oppskrifter.

–        Aktører, interessenter og roller: Hvem er de og hvordan øver de innflytelse?

–        Kontekstualisering og implementering  av oppskrifter.

–        Spenninger mellom organisasjonsoppskrifter.

–        Multistandardorganisasjoner: organisasjoner som lever med – og handterer mange og ulike organisasjonsoppskrifter”.

–        Deinstitusjonalisering, organisasjonsoppskrifters nedgang og fall.

–        Effekter av organisasjonsoppskrifter.

Mange teoretiske perspektiver kan være aktuelle; inkludert institusjonell teori, instrumentelt perspektiv, makt og konflikt, translasjonsteori, diskursiv tilnærming med mer. Trenger vi nye teorier for å gripe hvordan organisasjoner forholder seg til strømmer av nye organisasjonsoppskrifter?

Vi åpner for empiriske studier (i privat, offentlig og/eller frivillig sektor), samt begrepsmessige og teoretiske bidrag. Det legges ingen begrensninger på valg av forskningsdesign og metode.

Det tas sikte på sesjonen kan være et grunnlag for temanummer i tidsskrifter og bøker i årene framover.

Sesjon nr 8

Forståelse av ledelse – i endring?

Forslagsstillere: Prosjektet Norsk Ledelse

Ledelse i Norge er mangfoldig. Prosjektet Norsk Ledelse tar sikte på å samle mest mulig av tilgjengelig kunnskap om hva som er de sentrale linjene i norsk ledelse i dag, sett på bakgrunn av utviklingen de siste 50 – 100 år og fremvekst av nye ledelsesformer. Vi har tidligere fokusert på ‘de lange linjer’, ‘bredde’ og ‘dybde’ i ledelse. I forbindelse med årets NEON tema fokuserer vi på den autonome og kollektive vending i ledelse.

I en verden der både offentlige og private aktører ‘henger sammen’ på tvers av organisasjonsgrenser, har ledelsesfaget utviklet seg i retning av mer systemisk og organisasjonsoverskridende fokus. Dette påvirker ledelsesfagets plass i organisasjonsteorien, og vi vil legge opp til diskusjon om dette i sesjonen.

En ‘autonom’ og ‘kollektiv’ vending i ledelse?

Forståelsen av hva ledelse er og kan være har særlig endret seg fra ‘heroisk ledelse’ med fokus på enkeltpersoner (ledere), til ulike former for kollektiv ledelse der fokuset ofte er på hva man ønsker å oppnå sammen. Dette finner vi i litteraturen gjerne beskrevet som delt ledelse, nettverksledelse, samledelse, distribuert ledelse, praksisorientert ledelse, ledelse av kompleksitet, ledelse i økosystem m.m.

Til nå foreligger et betydelig antall konseptuelle artikler, som signaliserer en autonom vending og en kollektiv vending. Vi ønsker spesielt empirisk forskning eller bidra fra praksis, fra både offentlig sektor og næringslivet, som viser hvordan den grunnleggende forståelsen av ledelse endrer seg i norsk kontekst, og er interessert i ulike ontologiske og epistemiske perspektiver på ledelse. Sesjonen ønsker imidlertid alle bidrag som belyser utvikling i ledelse i norsk kontekst velkommen. Mer informasjon om prosjektet Norsk Ledelse kan fås ved henvendelse til track-ansvarlige.

Format

Vi ønsker presentasjoner av caser eller papers velkommen, og legger opp til diskusjon.

Publisering

Prosjektet Norsk Ledelse vil publisere ulike rapporter fra prosjektet, inkludert egne bidrag fra NEON, en antologi, eventuelt også andres bidrag dersom relevant og mulig.

Sesjonsansvarlige

Trude Senneseth, Høgskulen på Vestlandet (HVL), trude.senneseth@hvl.no

Bjørn Helge Gundersen, Ledelsesrådgivning AS, bhg@leadershipsystems.no

Sesjon nr 9

Implementering og spredning av innovasjoner

Innovasjon kan forstås som utvikling og implementering av nye produkter, tjenester, prosesser som implementeres og som forventes å skape verdi (Hauge et al., 2023). Nye ideer blir altså først til innovasjoner når de tas i bruk. Samtidig får selve implementeringen og spredningen av innovasjoner relativt lite oppmerksomhet i innovasjonsforskningen. Dette kan skyldes at studier av implementering er krevende, blant annet fordi slike prosesser tar tid og fordi det er metodisk utfordrende å fange kompleksiteten i hvordan innovasjoner faktisk tas i bruk og spres over tid og mellom aktører.

Diffusjonsforskningen har tradisjonelt studert hvordan innovasjoner spres retrospektivt, og har særlig vært opptatt av hva som kjennetegner innovasjoner som spres (Rogers, 2003). Dette gir imidlertid begrenset innsikt i hva som skjer i selve implementeringsprosessene, og i hva som skjer når implementering eventuelt mislykkes. Både implementerings- og diffusjonsforskning har dessuten en tendens til å behandle innovasjoner som relativt stabile og avgrensede «pakker». Translasjonsstudier utfordrer dette perspektivet ved å vise hvordan innovasjoner endres, fortolkes og tilpasses når de overføres mellom kontekster, og hvordan disse prosessene er sentrale for å forstå implementering og spredning (Czarniawska & Sevón, 1996; Røvik, 2023; Wæraas & Nielsen, 2016).

Med dette som bakgrunn ønsker vi å invitere til bidrag som belyser og diskuterer implementering, spredning og oversettelse av innovasjoner i og mellom organisasjoner. Vi ønsker særlig bidrag som undersøker implementering og spredning av innovasjoner i offentlig sektor, eller spredning på tvers av sektorer.  Vi ønsker presentasjoner av empiriske studier, men også bidrag som utforsker ulike teoretiske innganger til å forstå implementering og spredning av ulike typer innovasjoner.

Referanser
Czarniawska, B. & Sevón, G. (1996) Translating Organizational Change, Berlin, New York: De Gruyter. 

Hauge, A., Røhnebæk, M. & Myklebø, S. (2024). Innovasjon: en innføring (1. utgave). Cappelen Damm akademisk.

Rogers, E. M. (2003). Diffusion of innovations (5th ed.). Free Press.

Røvik, K. A. (2023). Antecedents of a Translation Theory of Knowledge Transfer. In A Translation Theory of Knowledge Transfer. Oxford University Press.

Wæraas, A., & Nielsen, J. A. (2016). Translation theory ‘translated’: Three perspectives on translation in organizational research. International journal of management reviews, 18(3), 236-270.

Format

Forfattere av aksepterte abstracts vil bli invitert til å levere et utvidet abstract på fem sider, hvor teori, metode, (foreløpige) resultater og bidrag utdypes. Sesjonen vil organiseres med opponenter for å legge til rette for grundig faglig diskusjon, kritisk refleksjon og videre utvikling av de innsendte arbeidene.

Ansvarlige:

Maria Taivalsaari Røhnebæk, Universitetet i Innlandet maria.rohnebak@inn.no

Trude Hella Eide, Universitetet i Innlandet trude.hella.eide@inn.no

Marit Engen, Universitetet i Innlandet marit.engen@inn.no

Sesjon nr 10

PROFESJON OG ORGANISASJON – GAMLE DILEMMA, NYE LØSNINGER?

Forslagsstiller: Tom Skauge, Atle Nyhagen, Suzan Mbatudde Skjold, HVL, Profesjonsetisk nettverk (profesjon.no)

Profesjon og organisasjon er viktige kjennetegn ved det moderne samfunnet.   Begge kan forstås som viktige redskap for å realisere modernismens hovedprosjekt; Fremskritt, utvikling og kunnskap. Forskningen på organisasjoner og profesjoner er hver for seg omfattende og med flere ulike forskningstradisjoner. Denne sesjonen tematiserer relasjoner mellom organisasjon og profesjon. Organisasjon og profesjon påvirker hverandre gjensidig.

Koblinger eller spenningsforhold mellom organisasjon og profesjon har vært omtalt i Aili mfl.: «In tension between Organization and Profession. Professions in Nordic Political Service» (Aili, Nilsson; et al. 2007). Viktige tema som ble løftet fram her var rolleusikkerhet, autoritetskonflikter, ledelsesutfordringer i organisasjoner med profesjonsarbeidere som viktige medlemmer og forholdet mellom funksjonærer og arbeidere. I tillegg tok boken opp identitet og dilemma knyttet til tid og effektivitet. Eirik Irgens har i sin bok «Profesjon og organisasjon» også tatt opp en rekke aspekt ved profesjonsutøvelse med ulike organisasjonsperspektiv (Irgens 2021).

Torstein Eckhoff foreslo allerede i sin artikkel fra 1967 «Vitenskap, profesjon og klienter» (Eckhoff 1967) en enkel analysemodell som viste universitetenes betydning som faglig autoritet for profesjonsutøvere. Der hentet profesjonene sine profesjonsoppskrifter og i Andrew Abbots klassiske bok «Systems of profesions» (Abbott 1988) utvikles denne ideen videre. Her foreslås å bruke begrepet inference» – som en vitenskapelig slutningslogikk i kunnskapsarbeidet mellom å stille diagnose og foreslå behandling. Harald Grimen sitt begrep om skjønnsutøvelse gir også god mening til rommet for faglige beslutninger i profesjonsutøvelse (Grimen 2009).

Abbott er sannsynligvis mest kjent for sin drøfting av grensedragninger – jurisdiksjon – mellom ulike profesjoner og mellom ulike yrkesutøvere.  Han mente at det var arbeidsdelingsprosesser som forklarte hvordan noen yrkesgrupper får kontroll over arbeidsoppgaver, noe som kan skape konflikter og disputter. Han pekte på hvordan jurisdiksjoner skapes gjennom arbeidet og forankres så i organisasjonsstrukturer og formes av samspillet mellom profesjoner. De fleste større kunnskapsorganisasjoner har erfart slike spenninger.

Den profesjonen som sannsynligvis har tettest kobling mellom organisasjon og profesjon er offisersprofesjonen. Her er det tilsynelatende lite rom for faglig autonomi som ikke er godkjent og kontrollert av det militære byråkratiet. Imidlertid har mange militærorganisasjoner erfart at i strid kan strenge ordrelinjer bli svekket og krigs-/forsvarsplaner utdatert. Oppdragstaktikk har i Norge vært et svar på slike dilemma. Lokale militære ledere får ansvar, tillit og autoritet til å ta selvstendige vurderinger for handlingsalternativer.

Et begrep som er lite brukt i dag er profesjonsorientering. Knut Dahl Jacobsen viste med sin avhandling «Teknisk hjelp og politisk struktur» (Jacobsen 1978) hvordan agronomprofesjonen orienterte seg nedover mot sine klienter og i mindre grad oppover mot sine etater.

Henry Mintzberg er også mye brukt i undervisning av organisasjonsmodeller. Hans modell for Profesjonelt Byråkrati (Mintzberg 1979) gir et forslag til en organisasjonsmodell som gir autonomi og handlingsrom for høyt kvalifisert arbeidskraft. Universitet, høyskoler og forskingsorganisasjoner er eksempler på dette og bør ifølge Mintzberg ha særlig gode vilkår nettopp for kreativitet i organisasjonens operative kjerne, en organisasjon som kjennetegnes spesielt av desentraliserte strukturer, ifølge Mintzberg.

Profesjonelt arbeid skiller seg fra annet arbeid ved å være vanskeligere å kontrollere for ledelsen. Lennart G. Svensson drøfter relasjonen mellom profesjon og organisasjon i den klassiske norske profesjonsboka av Anders Molander og Lars Inge Terum (Molander and Terum 2008). Svensson (Svensson 2008) skiller mellom organisasjonstyper stater, foretak, ideelle og frivillige organisasjoner, familie og slekt. Han drøfter særlig profesjoners organisasjoner, menneskebehandlende organisasjoner og organisasjoner i møte med byråkrati. Han forsterker også Eckhoff sin interesse for klientkoblinger med å tematisere det økende kravet om brukerinnflytelse.

Kort sagt: Profesjonene er ikke døde (Skauge 2009). Det er heller ikke profesjonenes utfordringer i møte med organisasjoner i offentlig, privat og frivillig virksomhet.

Referanser:

Abbott, A. (1988). The System of Professions. An Essay on the Division of Expert Labour, The University of Chicago Press.

Aili, C., et al. (2007). In Tension between Organization and Profession: Professionals in Nordic Public Service. Lund, Nordic Academic Press.

Eckhoff, T. (1967). «Vitenskap, profesjon og klienter.» Nordisk Forum: s. 304-315.

Grimen, H. (2009). «Skjønn som resonneringsform.» Profesjonsledelse og kunnskapsorganisering. Microsoft Word – 02 Grimen.doc (profesjon.no)

Irgens, E. J. (2021). Profesjon og Organisasjon, Fagbokforlaget.

Jacobsen, K. D. (1978). Teknisk hjelp og politisk struktur.  En studie av norsk landbruksforvaltning 1874-1899. Oslo, Universitetsforlaget.

Mintzberg, H. (1979). The Structuring of Organizations, Prentice-Hall.

Molander, A. and L. I. Terum (2008). Profesjonsstudier. Oslo, Universitetsforl.

Skauge, T. (2009). «Profesjonene var ikke døde. Bokanmeldelse i Fontene Forskning.» Fontene Forskning nr 1, 2009, pp 107-110 2(1): 3.

Svensson, L. G. (2008). Profesjon og organisasjon. Profesjonsstudier. A. M. o. L. I. Terum. Oslo, Universitetsforlaget. Del II Profesjonsbetingelser:

Sesjon nr 11

PROFESJON OG ORGANISASJON – NYE UTFORDRINGER FRA TEKNOLOGISK INNOVASJON, ETIKK og BÆREKRAFT

Forslagsstiller: Tom Skauge, Abdul Quddus, HVL, Atle Nyhagen HVL.

Bærekraft

Er den grønne bølgen over i samfunns-, arbeids og næringsliv?

Effekter av klimaødeleggelsen er synlig med hetebølger, storbranner, flom og skred.  FNs bærekraftsmål blir ikke nådd. Norge når ikke sine mål om 55% kutt i klimautslipp innen 2030 slik de ble meldt inn til Parisavtalen.

Norge har fått status som versting i naturødeleggelser pr. innbygger. Samtidig har Norge undertegnet en globale Naturavtale som skal sikre 30-30-30-30: Bevare 30% natur på land, – 30% natur i sjø og 30% av ødelagt natur skal restaureres. Alt innen 2030.

Parallelt er leteaktiviteten etter mer olje og gass stor. 70 nye blokker i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er lyst ut i 2026.  Store grønne subsidier av elektriske biler og elektrifisering av oljeproduksjon er under press. I flere kommuner og fylkeskommuner blir ambisiøse miljøplaner nedskalert. Krav til oppdrettsnæringen om å betale grunnrenteskatt for bruk av felles sjøareal er i ferd med å bli skrotet.

Historisk opptrapping av bærekraftsrapportering er i ferd med å bli nedskalert eller avlyst. Regjeringen har stengt ned Etikkrådets offentlige rolle i Oljefondet.

Hvordan påvirker disse motstridende normative og regulative forventingene organisasjoner i offentlig, privat og frivillig sektor?

Digital organisering og ledelse

Hvilke muligheter gir digital teknologi for profesjonalisering, profesjonsutøvelse, profesjonsmakt eller – avmakt? Hvilke viktige solsider erfarer organisasjoner og profesjoner med KI, robotisering, digitale plattformer, teknologisk avhengighet, datasikkerhet, personvern og styring? Vil endrede relasjoner menneske-maskin og digitale revolusjoner bidra til avprofesjonalisering?

Teknologiske innovasjoner har siden de første faggruppene ble formet, påvirket handlingsrom om handlingsalternativer som fagpersoner har. Høvel, hammer og sag gjør snekkeren mer effektiv og øker kvalitet og presisjonsnivå på arbeidet.

I høyt tempo blir tjenester, produkter og organisering digitalisert. Autonomi og egenkontroll er vanligvis et trekk ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Slik autonomi er i dag utfordret av algoritmestyring som er sterkt regelorientert. Men i motsetning til tidligere der en kunne identifisere kontoret eller lederen som tok beslutningene og måtte redegjøre for sine premisser, er mange beslutninger og premisser og mål middel-relasjoner nå støpt inn i algoritmene.

Hvilke ny kunnskap har vi om modenhet og effekter av digital teknologi for organisasjoner og profesjoner. Hvilke ny kunnskap har vi om balansen mellom nytte/verdiskaping og etiske utfordringer?

Sesjon nr 12

Advancing Inclusion in Changing Times: Organizational Research Agendas on (In)equality and Diversity

Track proposal for NEON 2026, Bergen

In 2022, Woods, Benschop, and van den Brink argued that although organizational research has made significant progress in understanding and combating inequality in the workplace through influential theories such as Joan Acker’s concept of inequality regimes (1990), there remains a need for a stronger focus on creating and maintaining equality within organizations. However, in 2026, we are experiencing a strong backlash against equality initiatives in organizations (Ng et al., 2025), with social and political trends questioning the very foundations of diversity, equality, and inclusion (DEI) research and policies (Nkomo et al., 2019). Organizational research addressing inequalities and DEI is currently under attack, as illustrated in the United States, where DEI programs have been systematically dismantled and equality-related research has been defunded.

In the current global climate, one might ask whether organizational theories and research are being constrained, and whether DEI is no longer a central element in how we understand organizational processes and structures. We argue that the answer is no and advocate for research that examines contexts in which organizations continue to strive for equality. In this call, we seek papers that foreground the importance of organizational research addressing inequalities through DEI initiatives and within contexts where equality is actively promoted.

The Nordic region, and Norway specifically, is one such context. Although some multinational corporations are acquiescing to demands from the United States, Norway has legislation that prevents the dismantling of DEI activities, such as the Equality and Anti-Discrimination Act and the Activity and Reporting Obligation (ARP) requiring both public- and private-sector employers to actively work towards equality and non-discrimination and to report on these activities. There is also support for research and action aimed at promoting equality in the workplace. One example is IMDi, which has recently developed a framework and set of indicators for the assessment of ethnic diversity (Fedoryshyn & Falch-Monsen, 2024). The indicator addresses issues such as barriers to employment, inclusion, and equal opportunities in the workplace. By including both «hard» and «soft» aspects of inclusion (Dobusch, 2014), the framework extends perspectives commonly employed in diversity management research. While the framework specifically addresses ethnic diversity, it may also be relevant to other dimensions of diversity, including gender, disability, age, sexual orientation, religion, and worldview.

More recently, both Norway and the European Union (in 2023 and 2022, respectively) have implemented quotas to increase gender balance on corporate boards. In Norway, this regulation requires approximately 20,000 companies, primarily private limited companies (AS), to ensure that at least 40% of board members are from each gender by 2028. The former Minister of Trade and Industry, Jan Christian Vestre, described the legislation as an «equality dugnad.» However, the initial phase of implementation, affecting approximately 8,000 companies, revealed that around 500 companies chose to reduce the size of their boards to two members in order to circumvent the regulation rather than appoint more women (Le Bruyn, Seierstad, Jakobsen, & Johnsen, 2025). This suggests that even in Norway, the notion of an «equality dugnad» faces resistance.

This year, in the long-standing NEON track on DEI, we welcome contributions that address the role of organizational theories and research in tackling issues of equality and inequality within a changing international landscape characterized by backlash against DEI, alongside a national framework that largely supports inclusion. We are particularly interested in papers that explore how organizational theory and research can help us understand how equality is promoted in organizations, how resistance to emerging anti-DEI discourses and practices can be built, and which theories and approaches are most effective in maintaining and advancing inclusion, particularly within Nordic organizational contexts.

Examples of topics or questions:

• Organizational theories and research that address how to increase equality in organizations.
• How do quotas, legislation, and reporting obligations shape organizational equality outcomes?
• Organizational structures and processes within a Nordic context that reduce inequality and/or increase equality.
• How are organizations, both in the US and elsewhere, responding to the US anti-DEI agenda?
• How can initiatives at the macro and meso levels foster sustainable DEI?
• What organizational structures and processes support DEI initiatives and their implementation?
• How can the accommodation and inclusion of one minoritized group benefit all employees and organizations?

Track convenors

Annette Risberg, Professor of Organization and Management, The University of Inland Norway, annette.risberg@inn.no Corresponding convenor

Tone Lindheim, associate professor, VID Specialized University, tone.lindheim@vid.no Corresponding convenor

Cathrine Seierstad, Professor of Organization and Management, University of South-Eastern Norway and Kristiania University of Applied Sciences,  cathrine.seierstad@usn.no

Laura Traavik, associate professor, Kristiania University of Applied Sciences, laura.traavik@kristiania.no

References

Dobusch, L. (2014). How exclusive are inclusive organisations? Equality, Diversity and Inclusion, 33(3), 220–234. https://doi.org/10.1108/EDI-08-2012-0066

Fedoryshyn, N., & Falch-Monsen, B. (2024). Ethnic diversity and inclusion in the labour market. Indicators, status and development trends Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). https://www.imdi.no/contentassets/d1032d608ab344a8a5e183edfebea868/ethnic-diversity-and-inclusion—framework-indicators.pdf

Le Bruyn, E. S., Seierstad, C., Jakobsen, E. W., & Johnsen, P. F. (2025). Kvotering i styrer: Effekter, tilpasninger og utfordringer etter innføring av ny regulering. Magma, 28(3). https://doi.org/10.23865/magma.v28.1509

Lorbiecki, A., & Jack, G. (2000). Critical turns in the evolution of diversity management. British Journal of Management, 11, S17-S31. https://doi.org/10.1111/1467-8551.11.s1.3

Ng, E., Fitzsimmons, T., Kulkarni, M., Ozturk, M. B., April, K., Banerjee, R., & Muhr, S. L. (2025). The anti-DEI agenda: Navigating the impact of Trump’s second term on diversity, equity and inclusion. Equality, Diversity and Inclusion: An International Journal, 44(2), 137–150. https://doi.org/10.1108/EDI-02-2025-0116

Nkomo, S. M., Bell, M. P., Roberts, L. M., Joshi, A., & Thatcher, S. M. B. (2019). Diversity at a critical juncture: New theories for a complex phenomenon. Academy of Management Review, 44(3), 498–517. https://doi.org/10.5465/amr.2019.0103

Zanoni, P., Janssens, M., Benschop, Y., & Nkomo, S. (2010). Guest editorial: Unpacking diversity, grasping inequality: Rethinking difference through critical perspectives. Organization, 17(1), 9–29. https://doi.org/10.1177/1350508409350344

Woods, D. R., Benschop, Y., & van den Brink, M. (2022). What is intersectional equality? A definition and goal of equality for organizations [https://doi.org/10.1111/gwao.12760]. Gender, Work & Organization, 29(1), 92-109. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/gwao.12760